Utgangspunktet i straffeprosessloven er at påtalemyndigheten bare helt unntaksvis kan nekte siktede innsyn i saksdokumenter etter at det besluttet å reise tiltale. Da skal det i så fall gjelde rikets sikkerhet, eller helt eksepsjonelle situasjoner.
Men hva om påtalemyndigheten fortsetter å etterforske etter at tiltale er tatt ut, og trekker tiltalen tilbake fra domstolsbehandling? Om enn bare inntil videre?
Det er spørsmålet som er kommet på spissen i en sak Høyesteretts ankeutvalg sist uke besluttet å fremme til behandling i Høyesterett.
Tiltalen i den aktuelle saken gjelder grov narkotikaforbrytelse med meget betydelig kvantum. Bare noen dager før hovedforhandlingen skulle starte, begjærte påtalemyndigheten saken «utsatt». Årsaken var at en av de siktede saken hadde gitt ny informasjon, som gjorde det påkrevet med nye etterforskningsskritt i utlandet.
Hemmeligholder avhør
Spørsmålet er om de andre siktede i saken har rett til innsyn i hva som var blitt sagt i det nye avhøret.
– I den forbindelse klausulerte de dette avhøret overfor tiltalte, samt dokumenter produsert i anledning dette. Vi motsatte oss dette med den begrunnelse at straffeprosessloven ikke gir hjemmel til å klausulere dokumenter etter at tiltale er tatt ut. Når tiltale er tatt ut, er det straffeprosessloven § 264 som kommer til anvendelse og den gir ikke hjemmel til begrensninger i retten til innsyn basert på etterforskningshensyn. Da skal alle kort på bordet, og sakens dokumenter tilgjengeliggjøres for tiltalte, sier forsvarer Jonas Saeme.
Oslo tingrett godtok klausuleringen, men Borgarting lagmannsrett kom i november til motsatt resultat. I kjennelsen legger retten avgjørende vekt på lovens ordlyd, som er ganske klar. Innsynsretten oppstår i det tiltalen er forkynt. Borgarting skriver:
«Dette er skjæringstidspunktet for den utvidede innsynsretten, ikke berammingen av hovedforhandlingen. Etter lagmannsrettens oppfatning må dette være avgjørende for innsynsretten også i en situasjon der begjæringen om domstolsbehandling er «tatt tilbake», og det ikke lenger foreligger noen begjæring fra påtalemyndigheten om beramming av hovedforhandling. Saken befinner seg fortsatt på tiltalestadiet.»
– Påtalemyndigheten kan altså ikke, slik vi vurderer det, for eget forgodtbefinnende gjøre unntak fra retten til dokumentinnsyn basert på etterforskningshensyn, når ordlyden så klart gir anvisning på tiltale som et skjæringstidspunkt for når innsynsretten er absolutt. Dokumentinnsyn er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti som også er beskyttet av EMK artikkel 6, sier Saeme.
Påtalemyndighetens har anført at ettersom hovedforhandlingen er avlyst, og saken sendt til ny etterforskning, så skal saken vurderes som om den er på etterforskningsstadiet.
«De hensyn som er anført av påtalemyndigheten, herunder etterforskningsmessige hensyn, kan ikke medføre et annet resultat», konkluderer lagmannsretten.
.jpg.jpeg?quality=85)