Den europeiske menneskerettsdomstolen konkluderte i dag med at britenes dataovervåking er i strid med retten til privatliv etter EMK art 8, og med ytringsfriheten etter artikkel 10.

Dommene ble avsagt under dissens på flere punkter.

Klagerne hadde reist spørsmål om lovligheten av det elektroniske overvåkingsapparatet som ble avslørt da Edward Snowden i 2013 overleverte graderte datafiler til avisene The Guardian og Washington Post. Filene avslørte blant annet

  • Programmet Tempora, som gjør det mulig for britisk etterretning å lagre backup av all internett-trafikk i de fiberoptiske kablene som går inn og ut av Storbritannia.
  • Programmet Upstream, som gjør det mulig for USA å gjøre det samme med kablene som går over Atlanterhavet.
  • Programmet Prism, som gjør det mulig for amerikansk etterretning å overvåke trafikken som går gjennom nettgiganter som Microsoft, Facebook, Apple og så videre.

Vil få betydning for Norge

Advokat Jon Wessel-Aas uttalte tidligere denne uken til Rett24 at utfallet av saken uansett ville få stor betydning for Norge.

– Ikke minst for hvilke rettslige rammer som gjelder når den norske regjeringen vil innføre et såkalt digitalt grenseforsvar her i Norge, sa Wessel-Aas.

Britiske myndigheter har forsvart programmet dels med at det er nødvendig for å bekjempe terror, og dels med at en bloc-samling av alle data ikke umiddelbart er overvåkning. Britene anførte at det ikke skjer en vesentlig inntrengen i privatlivets fred før en spesifikk del av det innsamlede materialet blir plukket ut til granskning, typisk i forbindelse med en konkret etterforskning.

Manglende kontroll

Domstolen slår i den særdeles omfattende dommen blant annet ned på manglende judisiell kontroll med datainnhentingen, med fem mot to stemmer:

«Consequently, while the Court does not doubt that related communications data is an essential tool for the intelligence services in the fight against terrorism and serious crime, it does not consider that the authorities have struck a fair balance between the competing public and private interests by exempting it in its entirety from the safeguards applicable to the searching and examining of content.»

Klagerne hadde anført at informasjonsdelingen mellom Storbritannia og USA i seg selv var en krenkelse av EMK, men her får de ikke medhold:

«The Court considers that the domestic law, together with the clarifications brought by the amendment of the IC Code, indicate with sufficient clarity the procedure for requesting either interception or the conveyance of intercept material from foreign intelligence agencies.»

En annen del av klagen gikk på at datalagringen krenket pressens kildevern etter EMK art 10. Dette synet deles av retten med seks mot én stemme.

Les avgjørelsen her

Den mer kortfattede pressemeldingen finner du her