Torsdag avsluttes etter planen forhandlingene om Anders Behring Breiviks prøveløslatelse. Massemorderen har benyttet anledningen til å gjøre nazihilsen i retten, holde opp propagandeplakater, og til å posere for journalister.

FrPs justispolitiske talsperson, tidligere justisminister Per-Willy Amundsen, tok på NRKs Politisk kvarter til ordet for at man helt og holdent skulle fjerne retten til prøveløslatelse for de mest alvorlige tilfellene.

Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch har en litt mindre voldsom idé:

– Jeg registrerer at det fra lederen av justiskomitéen nå tas opp spørsmål om det i det hele tatt skal være domstolskontroll med forvaring i løpet av den tiden som utholdes. Forvaring er som kjent en tidsubestemt straff, som etter mitt syn være undergitt en viss form for domstolskontroll. Men jeg synes nok at det vi nå har sett i Breivik-saken illustrerer at det kan være behov for å gjøre et mindre unntak fra muligheten til å prøve spørsmålet om løslatelse, sier Busch.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Foreslår ny setning

Dagens ordning er at man kan søke på nytt minimum ett år etter at forrige begjæring om prøveløslatelse ble endelig avslått. Om vi legger til grunn et ikke helt usannsynlig scenario, der Breivik får avslag i Telemark tingrett, og anken til Agder lagmannsrett nektes fremmet, så kan saken være ferdig behandlet i god tid før sommeren.

I dette scenariet er det med andre ord ikke urealistisk med en ny begjæring om løslatelse allerede våren 2023. Det er ikke nødvendigvis gunstig, mener Busch.

– Vi må ha en domstolskontroll, men jeg ser at – i visse saker – så vil en prøving av dette hvert år kunne være både støtende for folk, og uten noe begrunnet behov. Dette kunne man løse ved å legge til en setning i loven, som gir domstolen hjemmel til å beslutte lengre ventetid mellom hver søknad, sier han.

Aftenposten skriver torsdag at flere aktører de har snakket med regner med at en anke fra Breivik vil bli nektet fremmet.

– Lovteknisk enkelt

Busch har til og med tatt seg bryet med å formulere forslag til ordlyd. Straffeloven § 44 fjerde ledd kunne endres til (nytt tillegg i fet tekst):

«Den domfelte kan ikke begjære prøveløslatelse før 1 år etter at forvaringsdommen eller en dom som nekter prøveløslatelse, er endelig. Ved særlig stor gjentagelsesfare for alvorlige lovbrudd som omhandlet i § 40, kan retten beslutte at ny slik sak ikke kan begjæres før det er gått inntil 3 år.»

– Dette er en enkel lovteknisk mulighet, der man legger til en setning i den gjeldende bestemmelsen. Hvis retten får mulighet til å fatte en slik beslutning, ville det være full adgang til å anke både over avslaget på løslatelse, og over beslutningen om forlenget minstetid før ny begjæring, sier Busch.

Han mener en lovendring som dette vil kunne gjøres gjeldende også overfor personer som allerede soner i forvaring, slik som Anders Behring Breivik.

– Dette er et spørsmål som ikke vil være beskyttet av forbudet mot tilbakevirkende kraft. En slik regel vil derfor kunne få anvendelse også i et tilfelle som dette. Spørsmålet om prøveløslatelse handler ikke om skyldspørsmålet, og har ikke samme grunnlovsvern, sier Busch.