Bruken av belter for å spenne fast pasienter som anses som risiko for seg selv eller omgivelsene, har vært omstridt over mange år. I fjor sommer foreslo tvangslovutvalget å fjerne hele praksisen, og forby «mekaniske innretninger som hindrer bevegelsesfriheten i behandling i i psykisk helsevern». Utvalget skrev at det «kan neppe være tvil om at det i Norge i dag forekommer mekaniske tvangsinngrep i et ikke ubetydelig omfang som er i strid med EMK artikkel 3s forbud mot umenneskelig og nedverdigende behandling, slik dette er forstått i nyere praksis av EMD.».

Høringsfristen på forslaget gikk ut i desember i fjor, og saken ligger nå i departementet.

Danmark felt

I mellomtiden har en relevant beltesak funnet veien til menneskerettsdomstolen i Strasbourg, som denne uken konkluderte med at Danmark hadde krenket artikkel 3 i en konkret sak. De danske domstolene var kommet til at inngrepet i dette tilfellet var nødvendig, fordi pasienten var en fare, hadde fått rikelig mulighet til å roe seg ned, og til å ta medisiner.

Overfor EMD viste danske myndigheter både til truslene personen hadde kommet med til de ansatte ved sykehuset, og til en uttalelse fra den danske rettsmedisinske kommisjon. Pasienten var også under døgnkontinuerlig tilsyn og gjentatt vurdering mens han var fastspent.

Dette var likevel ikke nok for EMD, som blant annet legger vekt på at mannen ble liggende halvannen time ekstra i belte fordi legen, av sikkerhetshensyn, ønsket en annen leges second opinion før løslatelse: 

«The Court recalls in this context that it is not sufficient that the decision to resort to the restraint measure was “strictly necessary” to prevent an immediate and imminent risk of harm to other persons. In addition, it is also a requirement that the restraint measure is not prolonged beyond the period which was “strictly necessary” , and that it is for the State to demonstrate convincingly that this condition was met.

In these specific circumstances, in particular having regard to the available information about the applicant’s state during the evening and night of 8 February 2013, and the delay in releasing him de facto on 9 February 2013, and the domestic courts’ failure to specifically address these issues, the Court cannot conclude that it has been sufficiently proven that the continuation and the duration of the restraint measure for almost twenty-three hours was strictly necessary and respected the applicant’s human dignity, and did not expose him to pain and suffering in violation of Article 3 of the Convention.»

Frykter for ansatte og medpasienter

NOUen fra tvangslovutvalget fra i fjor, har til hensikt å samle alle hjemler for tvang i helse- og omsorgssektoren, og dem er det visst mange av, i én ny felles lov for all tvangsbruk. Det er i den anledning forslaget om å forby beltebruk er kommet opp. Sivilombudsmannen har ved en rekke tidligere anledninger kritisert bruken av belter som sikkerhetstiltak, og støttet i høringsrunden forslaget:

«En utfasing av mekaniske tvangsmidler i akutte faresituasjoner vil kunne bidra til å hindre at pasienter utsettes for umenneskelig eller nedverdigende behandling. Erfaringer fra andre land tilsier at dette er gjennomførbart. Ombudsmannen vil samtidig påpeke at en vellykket utfasing forutsetter omfattende faglige og institusjonelle tiltak, særlig på akuttavdelingene.»

Men ikke alle er like overbevist. Sikkerhetspsykiatrisk fagnettverk er i deres høringsuttalelse bekymret for sikkerheten til de ansatte dersom som muligheten for bruk av belter forsvinner, og vil vite hvordan de skal beskytte medpasienter dersom farlige pasienter ikke kan tvinges fast. Legeforeningen er på samme spor, og skriver:

«Det er påfallende at utredningen er blottet for analyse om hva alternativet til mekaniske tvangsmidler vil være. Det fremstår som utopisk at akutte situasjoner med behov for kortvarig tvangsbruk for å avverge skade ikke skal oppstå i fremtiden, selv med gode forebyggende tiltak og mer hensiktsmessige lokaler.»

– Uforståelig forslag

Advokatforeningen kommenterte i høringen ikke forslaget om belteforbud spesielt, men fremholdt at den overordnede tanken om å samle tvangsbestemmelser fra dagens diverse lovverk til én tvangslov, ikke var velykket:

«Det hele fremstår som ekstremt krevende å lese og forstå, og dermed formodentlig også å praktisere. Dette særlig sett i lys av at lovutkastets hovedmålgruppe er helsepersonell. På denne bakgrunn vil Advokatforeningen klart fraråde det lovutkastet som nå foreligger. (...)

Advokatforeningen vil anta at når utvalgets drøftinger munner ut i et tilnærmet uforståelig lovutkast, kan det være et signal om at man bør forlate tanken om én felles lov. »

EMD-fellelsen av Danmark finner du her, og sist vinters høring om ny tvangslov finner du her.