– Først og fremst vil vi understreke at vi reagerer på at departementet sender ut en høringssak midt i juli, og med syv ukers høringsfrist. I realiteten signaliserer departementet at man knapt er interessert i at engasjerte og kompetente miljøer skal avgi godt funderte og bearbeidede innspill til det kommende og svært viktige kommisjonsarbeid.

Det skriver Redaktørforeningen i innspillet de har sendt til Justisdepartementet. Bakgrunnen er at Venstre i regjeringsplattformen fra i vinter fikk gjennomslag for at det skal nedsettes en ny personvernkommisjon, ni år etter at den forrige personvernkommisjonen avga NOU 2009: 1.

Grenseforsvar

Ikke så rent lite er skjedd i den digitale utviklingen siden 2009, og for to uker siden gikk fristen ut for å komme med innspill til den nye kommisjonen.

Blant de som tross den flotte sommeren rakk å formulere omfattende synspunkter innenfor fristen på sju uker, var Datatilsynet. De mener for det første at man må legge planene om det såkalte digitale grenseforsvaret på is inntil kommisjonen har avgitt sin innstilling, og for det andre at det bør opprettes nok en kommisjon. Denne bør fokusere på hvordan vi skal sørge for at kunstig intelligens utvikles og tas i bruk på en måte som er til det beste for mennesket. Tilsynet skriver videre:

«I 2016 fikk politiet tilgang til dataavlesing, og samme år ble et forslag om å innføre et digitalt grenseforsvar lagt fram. Et slikt tiltak vil kunne innebære overvåking av kommunikasjonen til de fleste innbyggerne i Norge, uten hensyn til om de har vært involvert i en straffbar handling eller ikke. (...) Vi mener det er viktig at kommisjonen løfter blikket og legger grunnlaget for en debatt om hva slags samfunn vi ønsker, og hvor langt det er riktig å gå når det gjelder å begrense innbyggernes frihet.»

Tilsynet mener kommisjonen bør trekke opp rammer for hvordan – og i hvor stor utstrekning – myndighetene kan sammenstille og analysere opplysninger om den enkelte, og at den bør se nærmere på fenomenet «nedkjølingseffekt». Dette handler om risikoen for at borgerne generelt blir forsiktige med hva de foretar seg privat, i frykt for hvordan sporene de legger igjen vil kunne bli brukt senere.

Advokaters vern

Advokatforeningen fremhever at kommisjonen bør gis i oppdrag å foreslå analyse- og rapporteringsmodeller for løpende vurderinger av personvernet i justissektoren, og at det er behov for avklaring av begreper som «overvåkning», «kommunikasjonskontroll» og «rikets sikkerhet». 

Advokatene trekker i innspillet også frem behovet for en særlig gjennomgang av kommunikasjonsvernet for advokater og pressen, et punkt også presseorganisasjonene ikke overraskende er opptatt av. Professor Morten Holmboe ved Politihøyskolen støtter dette, men føyer til at også forskeres kildevern bør utredes.

«Ikke minst i justissektoren er det en risiko for at kilder ikke vil gi forskere opplysninger dersom de frykter at forskeren kan bli pålagt vitneplikt og eventuelt få beslaglagt notater og annet materiale som kan avsløre kildens identitet», skriver Holmboe.

LO er mest opptatt av ansattes rettigheter, og skriver at det er med «sterk bekymring vi er vitne til at arbeidstakere blir utsatt for stadig flere former for kontroll og overvåkning, og at omfanget av kontroll og overvåking i arbeidslivet er økende. Vi har lenge uttrykt bekymring for hvordan personvernreglene blir praktisert og kontrollert i arbeidslivet».

Jager politifolk

En annen gruppe som er opptatt av de ansattes rettigheter, er Politiets Fellesforbund. De skriver at det er sterk økning i antall forespørsler som politidistriktene mottar om innsyn i opplysninger om egne ansatte.

«Forespørslene fremsettes i mange sammenhenger av privatpersoner. Enkelte av disse fremsetter forespørselen anonymt eller pseudonymt. I noen tilfeller fremsettes forespørselen av privatpersoner som etter eget utsagn driver journalistisk virksomhet, f. eks. i form av en blogg, og som har til hensikt å publisere opplysningene som de mottar. Videre er det flere eksempler på innsynsbegjæringer fra personer som antas å være knyttet til kriminelle miljøer, som gjennom bl. a. innsynsbegjæringer kartlegger ansatte i politiet som arbeider innenfor ”deres område”. Vi har også eksempler på at kriminelle anmelder polititjenestepersoner til Spesialenheten for politisaker med det formål å få kjennskap til tjenestepersonens identitet.»

GDPR-effekt

NHO er på særlig opptatt av blant annet GDPR-effekten. NHO skriver:

«Frykten for overtredelser kan føre til at offentlige myndigheter blir mer forsiktige enn nødvendig. GDPRs fortale punkt 19 åpner f eks for at nasjonale hensyn kan tas i betraktning på områder som gjelder forebygging og avdekking av kriminalitet. Blir offentlige myndigheter for forsiktige, kan resultatet bli mindre effektiv oppgaveløsning. Vi mener derfor at en kommisjon må ha som mandat å vurdere uklare og vage GDPR-spillerom.»

Disse og mange flere innspill til kommisjonens arbeid, kan du lese her.