Som en følge av at professor Eirik Holmøyvik i sommer ba Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vurdere om Trettebergstuen-saken hørte hjemme i riksrett, har komitéen bedt Stortingets konstitusjonelle avdeling utrede spørsmålet.
I et brev VG omtalte onsdag, konstaterer avdelingen at dette ikke er en slik sak. Avdelingen konstaterer at det kun er brudd på konstitusjonelle plikter som kan behandles i riksrett, og drøfter deretter om et alminnelig brudd på habilitetsreglene kan falle inn under denne kategorien.
Saken dreier seg om at daværende statsråd Anette Trettebergstuen (Ap) oppnevnte av diverse personer til offentlige styreverv, til tross for at hun etter egen erkjennelse var inhabil.
Ikke grunnlovs rang
De mest sentrale konstitusjonelle pliktene som påligger en statsråd oppramses til å være
- opplysningsplikten overfor Stortinget
- plikten til å søke avskjed ved mistillit, plikten til å fremføre kraftige motforestillinger mot ulovlige beslutninger truffet av Kongen i statsråd
- plikten til å innhente Stortingets samtykke etter Grunnloven § 26 andre ledd, og
- plikten til å innkalle Stortinget etter Grunnloven § 39.
Konstitusjonell avdeling skriver:
«Det er (...) ingen generelle grunnlovsbestemmelser som regulerer utnevninger av personer til styrer, råd og utvalg utover Grunnloven § 28 om at viktige saker skal behandles i statsråd. Når det gjelder sistnevnte, har vi forstått det slik at de avgjørelsene som det er referert til ovenfor, er avgjørelser som etter etablert ansvarsdeling tilligger departementet og ikke statsrådet. Vi kan heller ikke se at det er begått brudd på ulovfestede regler med en slik trinnhøyde at de har karakter av konstitusjonell sedvanerett. Habilitetsreglene følger av alminnelig lovgivning, og selv om slike regler også må anses som et uttrykk for god forvaltningsskikk, har de etter vårt syn ikke karakter av å ha grunnlovs rang.»
Utnevningene ble ikke gjort gjennom vedtak i statsråd, noe avdelingen mener taler ytterligere for at sakskomplekset hører utenfor Riksrettens kompetanse. I anbefalingen til komitéen, som til syvende og sist avgjør dette på egen hånd, skriver administrasjonen:
«Basert på det foreliggende faktum synes det klart at forholdene den aktuelle henvendelsen gjelder, ikke kan påtales ved riksrett. Komiteen kan derfor avvise saken direkte i medhold av Stortingets forretningsorden § 15 tredje ledd første punktum, og skal i så fall i henhold til ordlyden i fo. oversende henvendelsen til rette påtalemyndighet.»
– Tydelig
Leder av kontroll- og konstitusjonskomitéen Peter Frølich (H) kaller anbefalingen tydelig.
– Stortingets konstitusjonelle avdeling har vurdert om brudd på habilitetsreglene kan utgjøre en tjenestefeil som kan påtales ved riksrett. De konkluderer med at slike lovbrudd alene ikke kan føres for riksretten. Om kontrollkomiteen lander på at riksrett ikke er aktuelt, skal komiteen oversende henvendelsen om Trettebergstuens habilitetsbrudd til påtalemyndigheten. Dette følger av reglene i Stortingets forretningsorden.
– Jeg vil understreke tydelig at dette er en prosedyreregel. En oversendelse til påtalemyndigheten vil ikke bety at kontrollkomiteen har tatt stilling til om habilitetsbruddene kan være straffbare. Det er noe påtalemyndigheten må ta stilling til alene.
