Til de flestes overraskelse valgte regjeringen tirsdag, to uker før valget, å legge frem forslag til et helt nytt skattesystem for petroleumsnæringen. Forslaget innebærer en overgang fra dagens avskrivningsregler, til en såkalt kontantstrømskatt.

Årsaken til at dette kommer nå er, etter det Rett24 får opplyst fra kilder i regjeringsapparatet, at den siste budsjettkonferansen ble ferdig i forrige uke. Først der ble det endelig klart hva regjeringen tenker å gjøre i forbindelse med at næringens korona-overgangsordninger utløper neste år.

Ettersom det nye skatteregimet er ment å få virkning allerede fra 2022, så må det vedtas i statsbudsjettet før jul. Og skal man rekke det, OG holde en ordentlig høring, hadde regjeringen ikke tid til å vente til etter valget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Indre logikk

I kroner og øre betyr regjeringens forslag at næringen vil få en voldsom økning i skattefradragene på kort sikt, men – ifølge departementet – en samlet ekstraregning på cirka 7 milliarder i året på lang sikt. Spesialist på petroleumskatt og Kluge-advokat Anders Heieren, mener det er for tidlig å peke på vinnere og tapere.

anders-heieren-web.jpg
Anders Heieren, Kluge.

– Finansdepartementet velger å gå over til en kontanstrømskatt. Det innebærer at man får samme prinsipp i oljenæringen som vi i dag har innen vannkraft, og det vil jeg vel si kan ha en viss indre logikk.

– Hva innebærer dette i praksis?

– Det betyr at selskapene vil kunne trekke fra alle investeringer med én gang, i stedet for å avskrive dem over seks år, slik systemet er i dag. Dagens system utsetter altså skattefradraget over disse seks årene, og for å kompensere for dette, har man laget et system med såkalt friintekt. I den forbindelse har det i tiår pågått en skattefaglig diskusjon om hvorvidt denne friinntekten er en nøytral kompensasjon eller ikke. Det har knapt vært en skattekonferanse der dette ikke har vært et tema. Når man nå går bort fra dette systemet, så avslutter man den diskusjonen en gang for alle.

– Hva tror du regjeringen ønsker å oppnå?

– Det er i grunn et godt spørsmål, men når de først har utredet dette, og kommet til at dette er det riktige systemet for vannkraft, så er det nærliggende at dette innføres også for petroleumsnæringen. I tillegg er et jo slik at de spesielle incentivordningene som ble innført i forbindelse med pandemien, der friintekten ble økt til og med mer enn hva næringen ba om, nå skal fases ut. Da er timingen god om man ønsker å legge om skattesystemet.

– Hvem vil vinne og hvem vil tape på denne omleggingen?

– Det er det for tidlig å si sikkert. Det vil nok variere noe fra selskap til selskap, men nå skal dette forslaget på høring, og da vil vi få mer kunnskap. Rent skattefaglig tror jeg vel langt på vei at dette er en endring bransjen har ønsket seg, sier Heieren.

I pressemeldingen fra Finansdepartementet spesifiseres endringene slik:

  • Investeringskostnader (§3b-driftsmidler) utgiftsføres umiddelbart i særskatten. Utgiftsføringen erstatter dagens avskrivninger og friinntekt. Endringen gjelder kun nye investeringer, og ikke investeringer omfattet av de midlertidige reglene.
  • Skatteverdien av nye underskudd i særskatten utbetales i forbindelse med skatteoppgjøret. I høringsnotatet bes det om innspill om behov og forsvarlig utforming av en pantsettelsesordning for underskuddsutbetalingen.
  • Som overgang til nye regler utbetales skatteverdien av fremført underskudd og ubenyttet friinntekt fra tidligere år, både i særskatten og selskapsskatten.
  • Beregnet selskapsskatt gjøres fradragsberettiget i særskattegrunnlaget, og særskattesatsen økes derfor teknisk fra 56 pst. til 71,8 pst.
  • I selskapsskatten fjernes leterefusjon og opphørsrefusjon, og underskudd vil fremføres uten rentetillegg.

SV fornøyd, FrP sier nei

– At også oljeindustrien skal skattlegges på mer ordinært vis har ligget i kortene hele tiden, men at det skal skje nå, har ikke vært vurdert tidligere, skriver Aps nestleder Hadia Tajik i en tekstmelding til NTB.

– En slik endring kan ikke gjøres uten en helhetlig vurdering av rammevilkårene for aktivitet på norsk sokkel, betydningen for arbeidsplasser og fremveksten av nye, grønne industrier. Vi vil derfor se nærmere på disse forholdene, før vi tar stilling til forslaget, sier Tajik.

SV-leder Audun Lysbakken er ifølge NTB fornøyd med forslaget, og mener det betyr en slutt på å lempe risikoen for oljeleting over på fellesskapet. FrP-leder Sylvi Listhaug kaller forslaget uaktuelt, mens Senterpartiets Geir Pollestad skriver at «det er ikke vakkert når Erna Solberg spiller maktspillet sitt», også dette ifølge NTB.