Professor Eirik Holmøyvik peker i artikkel 25. november på at dommerfullmektiger gjerne er på jobbjakt en ikke-ubetydelig del av sin periode i tingretten. Jeg er enig i at dette er en utfordrende side ved dommerfullmektigordningen.

Bakgrunnen for artikkelen er at Agder lagmannsrett nylig opphevet en dom på grunnlag av inhabilitet hos en dommerfullmektig. Dommerfullmektigen var på jobbintervju hos Økokrim mer enn en måned før hovedforhandling i straffesak startet opp. Vedkommende fikk jobbtilbud og aksepterte dette, mens hovedforhandlingen pågikk. Dommen ble skrevet og avsagt i dommerfullmektigens oppsigelsestid.

Holmøyvik mener at dommerfullmektigordningen enten må legges radikalt om, eller så må hele ordningen avskaffes. Han mener det er «vanskeleg å sjå korleis ein kan hindre framtidige inhabilitetsskandalar med førebyggjande tiltak».

Kan gå sin gang

Det er positivt at debatten løftes, ikke minst med tanke på bevisstgjøring. At det skal være, nær sagt, umulig å forebygge inhabilitetsskandaler, stiller jeg meg imidlertid spørrende til. Jeg vil peke på at åpenhet overfor partene og rettens aktører, er en lavthengende frukt med god forebyggende effekt.

Allerede når en dommerfullmektig har sendt en jobbsøknad, er vedkommende i en jobbsøker-prosess. Når intervju er gjennomført, har man kommet langt i denne prosessen. Hvis den potensielle arbeidsgiveren har en eller annen tilknytning til partene eller deres advokater i dommerfullmektigens saker, bør dommerfullmektigen opplyse om dette, typisk i brev til partene/advokatene, i planmøte og ved rettsmøtets/hovedforhandlingens oppstart. Partene/advokatene vil da ha alle muligheter for å stille spørsmål, tenke seg om, diskutere problemstillingen og eventuelt fremme inhabilitetsinnsigelse (ideelt sett på et tidlig tidspunkt).

Hvis dommerfullmektigen etter en grundig og reell konkret vurdering anser seg for å være habil og partene ikke fremmer inhabilitetsinnsigelse, kan saken i utgangspunktet gå sin gang.

Opplæring

Selv om dommerfullmektigen har vært åpen og partene ikke har protestert, er det vel ikke utelukket at inhabilitet kan påberopes som ankegrunn. Slik domstolloven § 111 andre ledd er tolket, innebærer vel bestemmelsen bare at domstolloven § 108 andre punktum (om at det skal legges vekt på at innsigelse er reist) ikke gjelder ved vurdering av habilitet i slike tilfeller. At en part (eller begge) som har hatt all informasjon - og bevisst valgt ikke å fremme inhabilitetsinnsigelse - likevel anker på dette grunnlaget, er imidlertid ikke veldig nærliggende.  

Et effektivt og forebyggende tiltak vil være å løfte dette temaet i opplæringen av nye dommerfullmektiger.