Liten bevissthet og for dårlig kunnskap om
- hvordan avhør skal planlegges
- rammene for fri forklaring
- hva en fri forklaring faktisk er
- hvordan sondering skal foretas
- hvilke virkemidler som skal brukes
- hvilke forutsetninger som må være til stede for forsvarlig og taktisk beviskonfrontasjon
Det var den nådeløse oppsummeringen da Rogaland statsadvokatembeter nylig overleverte en rapport til Riksadvokaten om Sør-Vest politidistrikts etterforskning av voldtekt og mishandling i nære relasjoner.
– Nedslående
Ett av flere eksempler som trekkes frem, er en mishandlingssak, der fornærmede hadde anmeldt mistenkte flere ganger tidligere. Disse gamle var blitt henlagt. I den siste saken ble kvinnen bedt om å forklare seg også om de gamle sakene, uten annen hensikt enn å få alle forholdene inn i ett dokument, så man «slapp» å forholde seg til eldre avhørsrapporter. «Dette er ikke holdbart, verken utfra straffeprosessuelle eller avhørsfaglige vurderinger», skriver statsadvokatene, og fortsetter:
«Statsadvokatembetet har, som nevnt, lagt ned mye arbeid og brukt mye ressurser på fagledelsen av politiet senere år. Dette gjelder særlig innen etterforskningsledelse og spesielt innen sakstypen voldtekt. Samarbeidet med fagutviklingsansvarlige i politiet har vært og er tett og godt. Det er derfor særlig nedslående å konstatere at vi ikke ser spor av vår egen fagledelse i prosjektet nå. Det må vi ta inn over oss, sammen med årsakene for at det er slik, og det bør medføre endringer i måten vi tilnærmer oss fagledelsen på.»
Statsadvokatene skriver videre at de «våger å anta» at problemet ikke er unikt for Sør-Vest politidistrikt, all den tid alle politidistriktene «ansetter fra samme utdanningsinstitusjon» og alle utfordres på kapasitet og turnover.
Peker på turnover
Førstestatsadvokat hos Riksadvokaten, Olav Helge Thue, sier Riksadvokaten lest rapporten med interesse.
– Det ligger et grundig arbeid bak rapporten, som gir både Den høyere påtalemyndighet og politiet nyttig informasjon om status på etterforskingskvaliteten for de sakstypene det har vært arbeidet med, og som vil danne grunnlag for oppfølging i politiet. Så vidt riksadvokaten bekjent, har politidistriktet allerede i lys av funnene i rapporten iverksatt tiltak med tanke på å forbedre resultatene, sier Thue.
Han trekker særlig frem høy turnover som en sentral årsak til problemene.
– Nyutdannede fra Politihøgskolen ansettes som etterforskere, men mange ønsker seg over til operativ tjeneste. Dette innebærer at etterforskerne ofte ikke blir lenge nok til at kompetanse kan bygges, og at det til stadighet må ansettes nye, uerfarne etterforskere. Denne problemstillingen er også påpekt av Riksrevisjonens undersøkelse av politi- og lensmannsetatens måloppnåelse på sentrale oppgaver Det er således grunn til å tro at slike utfordringer er gjeldende også for enkelte andre saksområder og også for andre politidistrikter, sier Thue.
For få jurister
I Riksrevisjonens rapport ble det pekt på at påtalejuristene i for liten grad er tilgjengelige i straffesaksarbeidet, fordi disse er «opptatt med å bygge ned restanser og føre saker for retten».
«Manglende tilgjengelighet av påtalejurister i etterforskningen svekker det integrerte påtalearbeidet og dermed også kvaliteten i etterforskningen», konkluderte Riksrevisjonen.
Thue sier rapporten fra Rogaland er et eksempel på at Den høyere påtalemyndighet tar forventningen om oppfølging av politiet på alvor.
– Når det gjelder Den høyere påtalemyndighets fagledelse, er det ingen sakstyper som de siste fem til ti årene har vært gjenstand for så mye oppmerksomhet i forbindelse med inspeksjoner og lignende, som voldtekt og mishandling i nære relasjoner. Det er en klar forventning herfra, at statsadvokatene gjennom sin resultatoppfølging fortsetter dialogen med politidistriktets ledelse om oppfølgingen på området, og hvilke tiltak som iverksettes for å forsøke å avhjelpe noen av utfordringene, sier Thue.
