1) Fra 2007 til 2015 var Polen styrt av en sentrumskoalisjon. I valget 2015 ble koalisjonen knust av det nasjonalkonservative «Lov og rettferdighetspartiet», PiS (Prawo i Sprawiedliwość). PiS fikk rent flertall i parlamentet, rent flertall i senatet og presidenten (Andrzej Duda).
2) PiS er et parti svært langt ute på høyresiden, tuftet på kritikk mot liberale verdier, innvandringsmotstand og nasjonalisme.
3) Siden PiS kom til makten, har partiet ligget i konstant konflikt med domstolene. Ettersom PiS har rent flertall, vil dette i praksis si at både lovgivende og utøvende makt står mot den dømmende makt. Allerede i november 2015 fikk et parlamentsmedlem stående applaus da han i en tale uttalte:
«Nasjonens beste står over loven. Hvis loven strider med det som er bra, da kan vi ikke se på den som noe vi ikke kan bryte.»
4) Myndighetene har ignorert domstolsavgjørelser som ikke er gått i statens favør.
5) I sommer vedtok Polen nye lover for å ta politisk kontroll over domstolene. En lov som senker pensjonsalderen fra 70 til 65 år for menn og 60 år for kvinner, vil pensjonere nesten halve Høyesterett. Samtidig har PiS endret sammensetningen i det organet som utnevner dommere, slik at partiet i praksis har kontroll over utnevnelsene.
6) Siden PiS kom til makten, har partiet også strammet grepet om mediene, endret skoleundervisningen i mer nasjonalistisk ånd, begrenset retten til å demonstrere og vedtatt svært inngripende «antiterrorlover». PiS har videre endret reglene for utnevnelse av offentlige tjenestemenn, slik at de kan sette inn lojale partifolk i statsbyråkratiet.
7) EU har lenge truet med sanksjoner mot Polen, under henvisning til traktaten som pålegger medlemslandene å holde seg innenfor EUs grunnleggende verdier.
8) Den 20. desember besluttet EU-kommisjonen formelt å påberope artikkel 7. Med det sa kommisjonen at det foreligger en klar risiko for et alvorlig brudd på EUs grunnleggende verdier («clear risk of a serious breach»). Polens president Andrzej Duda svarte samme dag med omsider å godkjenne de kontroversielle lovene som ble vedtatt i sommer. (Se punkt 5. Duda overrasket opprinnelig alle da han den gang nektet å sanksjonere disse lovene.)
9) 22. desember 2017 sendte FN ut en rapport som i sterke ordelag kritiserte Polens myndigheter. FN uttalte at «det som skjer i Polen er et ondsinnet forsøk på å legge hele den dømmende makt inn under kontrollen til lovgivende og utøvende makt». Den internasjonale dommerforeningen sendte ut en tilsvarende uttalelse.
10) Den 28. desember sendte justitiarius i polsk høyesterett ut en melding der hun sammenlignet det som skjer, med et statskupp begått av en okkupasjonsmakt:
«I am calling the Citizens to read the Polish Constitution and to draw conclusions thereof. (...) No political force is allowed to destroy the constitutional structures of the State, as an occupying force would do.»
11) Det er lite trolig at EU vil kunne gjøre annet enn å kritisere Polen. Dette fordi reelle sanksjoner krever enstemmighet blant EUs medlemmer, og Ungarns svært mørkeblå regjering kommer ikke til å støtte et slikt vedtak.
- På vakt
Styreleder i den norske avdelingen til International Commission of Jurists (ICJ), Jon Wessel-Aas, sier at utviklingen i Polen illustrerer hvor viktig det er at blant annet domstolenes uavhengighet og prøvingsrett er konstitusjonelt beskyttet.
- Samtidig viser dette angrepet på domstolene og deres uavhengighet at selv slikt grunnlovsvern kan være en illusorisk beskyttelse av demokratiet, dersom autoritære populister, som ikke respekterer rettsstaten, får tilstrekkelig stort flertall. Derfor bør man være på vakt overfor enhver politiker eller politisk retning, som i sin retorikk forsøker å undergrave én eller flere av de demokratiske institusjonenes legitimitet. Det har vi jo eksempler på på både her og der, sier Wessel-Aas.
(Kilder: Washington Post, Politico, The Guardian, Human Rights Watch, FN, International Association of Judges, m. fl.)
