Frem til 2017 var Diskrimineringsnemnda en del av Likestillings- og diskrimineringsombudets organisasjon. I dag er nemnda en selvstendig enhet, lokalisert i Bergen.
Denne uken la ombudet frem årsrapporten for 2020, og der fremkommer blant annet at det etter omorganiseringen er skjedd en betydelig utvikling i hvor mange saker som henlegges. Mens det i 2016 ble besluttet henleggelse i 19 prosent av klagene på etnisk diskriminering, var tallet i fjor økt til 40 prosent.
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm skriver i rapporten at det ligger utenfor ombudets mandat å vurdere om nemndas beslutning om å henlegge er riktig i konkrete saker. Videre skriver ombudet:
«Diskrimineringsnemnda har fungert i sin nåværende form i 3 år nå, og ombudet merker seg at det er forholdsvis store ulikheter når det gjelder antall henleggelser hos Diskrimineringsnemnda og antall saker som ble henlagt da ombudet klagebehandlet saker, og kanskje særlig når det gjelder diskrimineringsgrunnlaget etnisitet. Dette kan det være ulike grunner til, men en årsak er trolig endringene som ble innført i forbindelse med ny diskrimineringsombudslov, som trådte i kraft i 2018. Med den nye loven ble også henleggelsesadgangen noe utvidet, ved at saker også kan henlegges dersom de etter bevisets stilling ikke lar seg opplyse tilstrekkelig. Det er imidlertid viktig for ombudet å følge med på andelen henleggelser og hvordan vilkårene for henleggelse blir tolket i praksis. Det kan videre være naturlig at disse spørsmålene inngår i en større evaluering av det nye håndhevingsapparatet.»
Direktør for nemnda, Ashan Nishantha, mener det er vanskelig å si eksakt hva som er grunnen til forskjellen i henleggelsesprosent.
– Én forklaring kan være at LDO før omorganiseringen hadde både veiledning og klagesaksbehandling, og at noen saker da ble «ferdigbehandlet» i veiledningssporet. I dag velger klager selv om vedkommende først ønsker veiledning fra LDO. Således kan det kanskje være flere saker som starter direkte i klagesporet, og da kanskje også flere som ender med henleggelse, sier Ashanta.
– Er det noe som tilsier at selve vurderingene har endret seg?
– Ved den nye diskrimineringsombudsloven ble ordlyden i henleggelsesbestemmelsen noe endret, og nemndas ledere ble gitt myndighet til å henlegge saker uten full nemnd. Jeg har ikke god nok kjennskap til de vurderingene LDO gjorde når de henla saker, og har derfor ikke et tilstrekkelig grunnlag til å vurdere om vurderingene har endret seg. Nemndlederne foretar en konkret vurdering av vilkårene i den enkelte sak. Det er naturlig at henleggelsesprosenten varierer noe fra år til år, sier Ashanta.
Ombudet skriver i rapporten at lovgiver bør se nærmere på hvilken adgang en klager har til å få gjenåpnet en henlagt klage.
De fleste av klagegrunnlagene nemnda mottar gjelder etnisitet eller funksjonsnedsettelser, viser rapporten
