Striden Høyesterett avgjorde fredag, med den litt uvanlige stemmegivningen 3-1-1, gjelder hvem som skal ta regningen når staten krever tilbake mva-fradrag for investeringer hos konkursskyldneren før det ble åpnet konkurs.
Den aktuelle situasjonen gjelder konkursen i Rec Wafer Norway AS. Selskapet hadde før konkursen investert flere hundre millioner i en bygning i Glomfjord, og fått fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til dette. Da konkursboet senere realiserte eiendommen, krevde skattemyndighetene merverdiavgiften justert tilbake.
Fortrinn for staten
Problemstillingen for Høyesterett var om dette kravet skulle godtas som massefordring i boet, foran de andre kreditorenes krav, eller om kravet skulle være et usikret krav mot skyldneren. Eventuelt ikke et krav i det hele tatt, slik tredjevoterende, dommer Espen Bergh, åpner for.
Høyesteretts flertall på tre dommere kom til at mva-justeringen er et massekrav, og at boet dermed er ansvarlig for kravet. Dette vil innebære at de andre kreditorene får tilsvarende mindre.
Førstvoterende Per Erik Bergsjø skriver:
«Som jeg allerede har vært inne på, vil en løsning hvor skyldneren anses ansvarlig for justeringsforpliktelsen, kunne virke svært uheldig. Boet vil ved en ensidig disposisjon kunne påføre skyldneren betydelige forpliktelser, uten at denne har noen muligheter for å påvirke eller forhindre dette.
For Høyesterett har boet åpnet for at hverken boet eller konkursskyldneren kan holdes ansvarlig for justeringsforpliktelsen. En slik løsning ville langt på vei bringe rettstilstanden tilbake til den ordningen vi hadde etter de tidligere tilbakeføringsreglene, hvor det gjaldt et unntak for konkurs. Som jeg har vært inne på, tok lovgiver et uttrykkelig valg om ikke å videreføre dette unntaket. Jeg kan på den bakgrunn ikke se at denne anførselen fra boet har noe for seg.»
Etterlyser lovgiver
Advokat Andreas Stang Lund prosederte saken på vegne av konkursboet. Han mener løsningen flertallet lander på gir uheldige konsekvenser.
– Konkursboene vil ofte være i en svært uoversiktlig situasjon, med knapp tid. Konsekvensen av Høyesteretts avgjørelse vil være at boene i en rekke tilfeller ikke vil ha annet valg enn å abandonere eiendeler som det knytter seg justeringskrav til, fremfor å realisere disse til inntekt for kreditorfellesskapet.
– Hvorfor det?
– Fordi abandonering i praksis kan være den eneste muligheten for å unngå at justeringskravet får status som massekrav i boet. Abandonering vil medføre redusert dekning til kreditorfellesskapet, og at virksomheten i mange tilfeller ikke vil kunne videreføres. Salgssummen i en konkurssituasjon kan være langt lavere enn de påhvilende justeringsforpliktelsene, hvilket vil innebære at boet risikerer massekonkurs ved å realisere slike eiendeler. Videre vil bankene, som ofte har etablert pant, da få langt større utfordringer med å realisere de pantsatte eiendelene. Etter min mening er dette noe lovgiverne bør se nærmere på, for løsningen som Høyesterett her har landet på, er svært uheldig for boene, kreditorfellesskapet og panthaverne, sier Lund.
To dissenser
Annenvoterende, Wenche E. Arntzen, mener reelle hensyn taler for å anse justeringsfordringen for å ha oppstått før konkursåpningen:
«Så lenge det dreier seg om en justering av fradragsført merverdiavgift før konkursåpningen, er det vanskelig å se hvorfor kravet ikke bør kunne meldes i boet som en dividendeberettiget fordring.»
Tredjevoterende, Espen Bergh, er ikke enig Arntzen i dette. Samtidig er han heller ikke enig med flertallet i at staten skal få fortrinn for et slikt krav fremfor andre kreditorer, da dette etter hans syn krever en klarere hjemmel:
«Konsekvensen av mitt syn kan være at justeringskravet verken kan fremmes som krav i boet eller gjøres gjeldende mot skyldneren. Jeg finner ikke grunn til å gå inn på disse spørsmålene. Det må være opp til lovgiver å finne frem til en hensiktsmessig løsning på dette området. Slik lovreglene er utformet i dag, gir de etter mitt syn uansett ikke grunnlag for at justeringskrav kan aksepteres som massekrav til fortrengsel for de øvrige kreditorene i konkursboet.»
Etter dette blir konkursboets anke forkastet med tre mot to stemmer.
Dommen finner du her i Lovdata, eller her i PDF.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
