Høsten 2016 holdt den radikale islamisten Mohyeldeen Mohammad en åtte minutter lang tale på Youtube, der han æreskjelte stortingsrepresentant Abid Q. Raja. Talen, sammenholdt med SMSer sendt til Raja, ledet PST til å ta ut tiltalte for trusler, samt for «ved bruk av trusler eller på annen rettsstridig måte å ha voldt fare for at et medlem av Stortinget hindres eller påvirkes i sin virksomhet».

I tingretten ble Mohammad dømt til to år og seks måneder fengsel. I går opprettholdt Borgarting dommen, med den endring at straffen ble justert tre måneder ned på grunn av liggetid.

Annonse

Vi opplever økt oppdragsmengde og søker en rekke nye Wiersholm-kollegaer i Trondheim for å styrke teamet!

Fem mot to

De to fagdommerne i saken, Per Racin Fosmark og Eyvin Sivertsen, er imidlertid ikke enige om lovanvendelsen. Fosmark og fire lekdommere mener Mohammads uttalelser faller inn under trusselbegrepet, mens Sivertsen og én lekdommer mener det faller utenfor.

Flertallet skriver at selv om det ikke er holdepunkter for at Mohammad selv ville angripe Raja, må talen forstås som en trussel om angrep fra andre:

«Videotalen inneholder klare elementer av både bifall til og signal til muslimer om å angripe Raja med vold. Samlet sett er budskapet etter flertallets oppfatning klart truende. Flertallet finner derfor at talen inneholder trusler om straffbare forhold. Dette gjelder selv om det er et strengt krav om at trusler "med rimelig stor grad av sikkerhet kan utledes av sammenhengen", jf. HR-2018-674-A avsnitt 12. Flertallet er overbevist om at det objektive straffbarhetsvilkåret er oppfylt. Flertallet er ikke enig med mindretallet i at dette er å strekke sammenhengen for ytringene for vidt.»

Mindretallet mener derimot at det å bidra til å legitimere et angrep mot Raja, ikke er det samme som å true med et slikt angrep. Mindretallet skriver:

«Det må skilles mellom grovt uforsvarlige ytringer som skjerper det generelle trusselbildet knyttet til en person, og ytringer som i seg selv utgjør trusler. I lys av det klarhetskravet som gjelder for å forstå ytringer som trusler i strafferettslig sammenheng, må videotalen etter mindretallets syn plasseres i førstnevnte kategori.»

Høyesterett

Mohammads forsvarer, Brynjar Meling, varslet anken allerede i går.

– Vi er naturlig nok skuffet når han blir domfelt med minst mulig margin i en sak vi mener det ikke er grunnlag for å bli domfelt i. Mitt råd til Mohyeldeen Mohammad er å anke videre til Høyesterett. Det blir Høyesterett, sier forsvareren til VG.

Dommen er foreløpig ikke publisert, saken vil bli oppdatert med lenke straks den foreligger.