I Høyesteretts årsmelding, som ble publisert mandag, fremkommer at det i 2020 ble anket 997 sivile dommer, kjennelser og beslutninger. Det er litt ned fra i fjor, da tallet var 1024. For straffesaker, spesielt kjennelser og beslutninger, går tallet noe opp, slik at året som helhet ender hårfint i pluss, sammenlignet med 2019.
Det er med andre ingen tegn til korona-avvik i Høyesteretts sakstilfang.
Noe som derimot har endret seg vesentlig fra i fjor, er dissensene. Etter to år med ualminnelig få dissenser blant rikets øverste dommere, fant de i fjor tilbake til sedvanlig grad av uenighet. Spesielt i de sivile sakene har det de siste to årene vært stor enstemmighet, men i 2020 delte dommerne seg i hver fjerde tvist.
I straffesakene er dissensgraden lavere, nå som før.
Utenom ankeutvalget ble det behandlet 105 saker, noe som er omtrent på nivå med årene før. Inkludert i dette er imidlertid hele fire saker med forsterket rett, tre i storkammer og en i plenum. De tre storkammersakene gjaldt barnevern, og ble behandlet samlet i fjor vinter. Plenumsdommen falt nå like før jul, og gjaldt det såkalte klimasøksmålet.
– Vi konstaterer at til tross for reduksjonene under starten av pandemien i vår, og til tross for at fire saker er behandlet med forsterket rett, så har Høyesterett i 2020 hatt like mange rettstimer som normalt, sier justitiarius Toril M. Øie.
Et grep Høyesterett tok for å komme dit, var at domstolen for tre uker i oktober etablerte en tredje avdeling.
Dette var for første gang siden landssvikoppgjøret at Høyesterett har hatt tre avdelinger. Også den gang var endringen begrunnet i et behov for å få unna restansene.
Hele årsmeldingen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)