Den 41 gamle mannen mann ble i lagmannsretten dømt til 21 års forvaring for å ha knivdrept en ansatt på et NAV-kontor i Bergen i 2021. Mannen anket straffutmålingen, og nå har Høyesterett med tre mot to stemmer konkludert med at det tross de særskilt gruoppvekkende omstendighetene ikke er grunnlag for forvaring.
Den avdøde saksbehandleren ble påført 47 knivstikk i blant annet hodet, halsen, brystet, buken og ryggen. I tillegg ble en annen ansatt påført tre stikk i ryggen og armen før hun klarte å rømme fra rommet.
Tidligere forhold
Høyesterett er ikke i tvil om forholdet kvalifiserer til 21 års fengsel, men spørsmålet er om forvaring kan anvendes på et domfelt som ikke tidligere er dømt for andre forhold. Flertallet skriver:
«Etter mitt syn har det betydelig vekt at A ikke tidligere er dømt for alvorlige lovbrudd. En side av dette er at han – ut over trusselepisoden i 2015 − ikke har en historikk som kan underbygge at han igjen vil begå slike lovbrudd etter endt soning i 2042. Jeg minner om at flere domfellelser for alvorlige forhold har vært en bærende del av begrunnelsen når Høyesterett har idømt forvaring ved lange alternative fengselsstraffer. En annen side er at han ikke har sonet fengselsstraff og dermed ikke har fått noen korreksjon gjennom en slik reaksjon.»
Førstvoterende Per Erik Bergsjø skriver videre at det etter hans syn bare er karakteren av lovbruddene som med noen tyngde trekker i retning av at en tidsbestemt straff ikke vil gi tilstrekkelig samfunnsvern.
– Min klient er svært lettet over dette resultatet, sier domfeltes forsvarer, Nils Christian Nordhus.
Hever opppreisningsnivået
Mindretallet legger på sin side avgjørende vekt på at handlingen er av en slik art at det er risiko for gjentakelse. Annenvoterende Espen Bergh skriver:
«Vurderingen av faren for gjentakelse må skje med utgangspunkt i at handlingene var planlagt, men samtidige uforståelige. Slik jeg ser det, er det nærliggende at A i fremtiden vil komme i situasjoner som kan utløse samme grad av misnøye og frustrasjon som den som utløste de grufulle handlingene. Det er videre etter mitt syn en ikke ubetydelig fare for at A også i fremtiden, selv om det er gått lang tid, vil reagere på lignende måte som han faktisk gjorde ved de handlingene han begikk.»
Høyesterett benytter også anledningen til å gjennomføre en generell økning av oppreisningbeløpet i drapssaker. Domstolene har til nå lagt til grunn en normering på 2,5 G, men på bakgrunn av den generelle økningen i straffnivået for forsettlig drap mener Høyesterett at oppreisningen nå bør normeres til 3 G.
Dommen finner du her.
