Kjernen i saken Borgarting lagmannsrett avgjorde denne uken, handler om hvor stor andel av DNBs totale rentekostnader det skal gis fradrag for i Norge. Problemstillingen dukker opp fordi DNB det siste tiåret har hatt en kraftig vekst på sin filial i New York. Inntektene herfra er ikke skattbare i Norge, og skal derfor medføre en forholdsmessig begrensning av rentefradraget i Norge.
Spørsmålet er hvordan man skal beregne verdiene i New York. Jo høyere de settes, jo mindre rentefradrag får DNB i Norge. Skatteetaten mener DNBs egen beregningsmåte innebærer en assymmetri, slik at de får fradrag for rentekostnader, men ikke skatt på de korresponderende inntektene.
Bevisst valg
Reglene har vært de samme i mer enn 20 år, men ifølge dommen var det først i senere år at DNBs tall i New York begynte å bli så store at det var relevant for Skatteetaten å se nærmere på det. I 2021 vedtok så Skattetaten å omgjøre DNBs ligninger for årene 2015-2019. Det er gyldigheten av dette vedtaket striden nå står om.
I tingretten fikk staten medhold, men i ankeavgjørelsen som kom tirsdag, vinner DNB fullt ut. Riktignok er lagmannsretten enig med staten i at måten DNB nå har organisert virksomheten i USA gir «en asymmetri som skattereglene generelt søker å avverge». Men:
«Lovbestemmelsens forarbeider viser at departementet var klar over at den foreslåtte modellen kunne slå skjevt ut. Lovgiver tok et bevisst valg ved å velge en sjablongbasert regel, fremfor en mer treffsikker metode som ville være vanskeligere å praktisere. Dette innebærer at overordnede hensyn om symmetri og nøytralitet får mindre vekt. Dette gjelder selv om asymmetrien de senere år har blitt betydelig.»
Milliarder
Og betydelig er ingen overdrivelse, for gjennom de årene denne saken gjelder har DNB krevd rentefradrag i selskapets inntekt for nesten sju milliarder kroner mer enn det staten mener de har rett til. Om dette skulle vært lagt på toppen av DNBs inntekt, måtte DNB med andre ord betalt mer enn 1,5 milliarder kroner ekstra i selskapsskatt.
«Lagmannsretten mener etter dette at statens lovforståelse – verken i lovbestemmelsen eller i forarbeidene – har kommet til uttrykk med den klarhet som kreves på skatterettens område», skriver lagmannsretten, og gir dermed DNB fullt medhold.
– Vi har vært uenige i Skatteetatens tolkning av regelverket, og er glade for at lagmannsretten nå har satt tingrettens dom til side. Både lovens forarbeider og forvaltningspraksis til nå støtter vår forståelse, sier informasjonssjef i DNB Øystein Kløvstad Langberg.
– Da denne regelen ble innført ved en lovendring i 2000, var det klart at regelverket ikke var tilpasset internasjonal bankvirksomhet. DNB har siden lovendringen lagt til grunn skattemyndighetenes veiledning i hvordan regelen skulle praktiseres for bankvirksomhet. Vi er derfor fornøyde med å ha fått avklart at vår forståelse av loven, har vært riktig, sier Langberg.
– Staten vil gjennomgå dommen på vanlig måte, og vurdere om det er grunn til å anke, sier Nils Sture Nilsson fra Regjeringsadvokaten.
Kapper salæret
DNBs prosessfullmektig i saken har vært Morten Goller fra Wiersholm. I avgjørelsen fremkommer det at Wiersholm leverte en salæroppgave på snaut to millioner kroner, fordelt på 453 timer á 3500,- kroner i snitt.
Staten hadde ingen innsigelser til dette, men det hadde lagmannsretten:
«Saken gjelder et svært høyt beløp og har stor betydning for DNB. Lagmannsretten har forståelse for at det legges store ressurser ned i saksforberedelsene. Retten har også forståelse for at det etter tingrettens dom var nødvendig å gjøre grundige undersøkelser av flere forhold. En total timebruk på 452,5 timer – der 359,5 timer gjelder arbeid fra stevning til ankeforhandling – utgjør imidlertid oppimot et kvart årsverk. Saken har vært meget bredt lagt opp for lagmannsretten. Selv om saken har stor betydning for DNB, gjelder den ett enkeltstående lovtolkningsspørsmål. Lagmannsretten mener at kostnadene av den grunn går utover det som kan anses nødvendig. Retten fastsetter skjønnsmessig kostnadene for lagmannsretten til 1 500 000 kroner inklusive merverdiavgift.»
Tilkjente sakskostnader for tingretten var på drøyt én million.
