På vegne av 180.000 fondskunder har Forbrukerrådet saksøkt DNB Asset Management AS. Andelseiernes krav var bygget på to faktiske hovedanførsler:

  • At de aktuelle verdipapirfondene i henhold til fondenes vedtekter, prospekt og nøkkelinformasjon skulle forvaltes som aktive fond.
  • At de aktuelle fondene likevel ble forvaltet tilnærmet passivt.

DNB har bestridt at fondene ble forvaltet passivt, og i underrettene har bevisførselen i stor grad handlet om analyser av fondets avkastning sammenlignet med referanseindeksene. Etter å ha tapt i tingretten, vant Forbrukerrådet frem i Borgarting.

Rett24 omtalte dommen her

En halv milliard

Fredag forkastet Høyesterett DNBs anke. Etter en konkret tolkning av fondsvedtektene og investorinformasjonen mener retten at fondene ikke har vært i samsvar med den inngåtte avtalen med andelseierne. Førstvoterende Kine Steinsvik skriver: 

«Jeg legger (...) størst vekt på at DNB Norge-fondene over tid ble forvaltet slik at bare en liten del av aksjeporteføljen ble investert avvikende fra referanseindeksen, og at det systematisk ble tatt en svært lav relativ risiko. Graden av aktiv forvaltning var derfor markant lavere enn andelseierne hadde grunn til å forvente ut fra den investorinformasjonen som var gitt, uten at DNB har gitt noen begrunnelse som berettiger dette.»

Høyesterett legger til grunn at det ikke er mulig å fastslå hva som ville vært fondets alternative markedsverdi med en annen type forvaltnnin, men at dette ikke kan være avgjørende for retten til prisavslag, «så lenge det sannsynliggjøres at ytelsen objektivt sett hadde en lavere verdi for andelseierne enn kontraktsmessig ytelse». Vurderingen av hvilket verdiminus mangelen representerer, må i slike tilfeller gjøres skjønnsmessig, og retten opprettholder Borgartings sats på 0,8 prosent av fondskapitalen.

«Prisavslaget ivaretar på den ene siden hensynet til at DNB har nedlagt en betydelig ressursinnsats i perioden og i noen grad har omsatt foretatte analyser i avvikende posisjoner. På den andre siden gjenspeiler prisavslaget i tilstrekkelig grad at andelseierne i søksmålsperioden ikke har fått den ytelsen som de etter avtalen hadde krav på.»

Den totale summen DNB Asset Management AS må erstatte ble ikke beregnet i dommen fra lagmannsretten, men vil være et produkt av en prosentsats fastsatt for hver av kundenes andeler. Ifølge DNBs regnestykke er det snakk om 348,8 millioner kroner til 180.903 kunder, skriver E24.

DNB Asset Management eies av DNB, hvis årsresultat for 2019 ikke legges frem før på torsdag i neste uke. Tallene for tredje kvartal 2019 viser at banken da gikk cirka en halv milliard i overskudd per uke.

Les dommen her