På vegne av 180.000 fondskunder har Forbrukerrådet saksøkt DNB. I Oslo tingrett tapte Forbrukerrådet saken, men nå er Borgarting kommet til motsatt resultat.
Andelseiernes krav bygget på to hovedanførsler:
- At de aktuelle verdipapirfondene i henhold til fondenes vedtekter, prospekt og nøkkelinformasjon skulle forvaltes som aktive fond.
- At de aktuelle fondene likevel ble forvaltet tilnærmet passivt.
DNB har bestridt kravet, og avviste anførselen om at fondene har vært forvaltet passivt. DNB anførte at fondets resultater klart viser at fondene har vært forvaltet aktivt, og at forvaltningen var egnet til å skape meravkastning.
I perioden 2005 til 2014 ga forvaltningen meravkastning i de fleste perioder på fem år eller mer, fremholdt DNB.
Anket
Oslo tingrett konkluderte i januar i fjor med at det har foreligget tilstrekkelig aktiv forvaltning av fondet, og skrev blant annet.
«Retten mener andelseierne har hatt krav på en grad av aktiv forvaltning som ga dem en reell mulighet for meravkastning. En slik forvaltning har de også fått. Utover dette bør ikke domstolene, etter rettens syn, oppstille noen regel om minstegrense for graden av aktiv forvaltning.»
– Dette kan vi ikke si oss enige i. Bare i ett enkelt år betalte kundene 140 millioner i gebyrer for fondet DNB Norge for å holde fire forvaltere i jobb. Det var seks ganger så dyrt som å ha i disse pengene enn i et indeksfond. Hva bør kundene forvente å få for 140 millioner kroner? Vi mener vi har god dokumentasjon på at kundene fikk lite igjen for dette. Prisen var rett og slett for høy, sa Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet, da dommen falt.
I dommen Borgarting avsa torsdag, får Flesland fullt medhold. Borgarting skriver:
«Lagmannsretten kan ikke se det annerledes enn at aktivitetsnivået i søksmålsperioden har vært lavere enn andelseierne hadde en berettiget grunn til å forvente ut fra vedtekter, nøkkelinformasjon og prospekt og størrelsen på forvaltningshonoraret. Lagmannsretten er enig med Finanstilsynet, som i pålegget om retting av 2. mars 2015 kom til at forvaltningen i søksmålsperioden har vært i strid med god forretningsskikk etter verdipapirfondloven § 2-15.»
Store summer
Forbrukerrådets prosessfullmektig, Jens-Henrik Lien, sier dette er en stor seier for Forbrukerrådet.
– Borgarting lagmannsrett slår fast at DNB Norge-fondene ikke har vært forvaltet i tråd med forvaltningsmandatet når fondene i realiteten har vært forvaltet nesten som indeksfond, men til en pris som er seks ganger høyere enn prisen av indeksfond. DNB Asset Management må nå betale prisavslag med 0,8 prosent av den andel hver andelseier har hatt i søksmålsperioden 2010-2014. I tillegg har DNB Asset Management AS blitt pålagt å erstatte andelseierne den avkastning hver enkelt ville hatt om prisavslagsbeløpet hadde blitt stående i fondet, sier Lien.
DNB må også erstatte Forbrukerrådets fulle sakskostnader i saken, på rundt 14 millioner for to instanser.
Den totale summen DNB må erstatte er ikke beregnet i dommen, men vil være et produkt av en prosentsats fastsatt for hver av kundenes andeler. Forbrukerrådet har tidligere anslått beløpet å ligg på opp mot en halv milliard.
– Vi synes aldri det er ålreit å møte kunder i retten, men i dette tilfellet var det en prinsipielt viktig sak og da er det ryddig å få rettens vurdering. Vi er naturligvis ikke enig i dommen, så her må vi bare konstatere at lagmannsretten har konkludert med at vi burde ha tatt større risiko i fondet, skriver DNBs informasjonssjef Even Westerveld til DN.no.
