Bakgrunnen for lovforslagene er erfaringen fra koronatiden, da domstolene måtte improvisere en rekke løsninger for å få gjennomført sakene mens Norge stengte ned.

I forslaget Justisdepartementet sendte ut i vår, ligger blant annet

  • en bestemmelse om overføring av saker mellom sideordnede domstoler
  • en bestemmelse om hvilke sakstyper domstolene skal prioritere dersom det er behov for å gjøre prioriteringer, inkludert en hjemmel for Domstoladministrasjonen til å 
  • fastsette utfyllende retningslinjer for prioritering
  • en bestemmelse om, at flere sakstyper kan behandles helt eller delvis skriftlig,
  • en bestemmelse om at meddommere skal kunne trekkes fra bestemte trekningskretser, og
  • en bestemmelse om utvidet adgang til bruk av fjernmøter i straffesaker

«De foreslåtte bestemmelsene er ment å avhjelpe konsekvenser av fremtidige
sikkerhetspolitiske kriser eller andre typer ekstraordinære situasjoner for
saksavviklingen i domstolene, og sikre en forutsigbar og ensartet praksis i landets
domstoler under slike omstendigheter», heter det i høringsnotatet.

Reguleringene gjelder ikke for Høyesterett.

Vil gi domstollederen makta

Sakene som skal prioriteres i en slik situasjon foreslått opplistet til å være:

  • Varetektsfengslinger og internering
  • Domstolskontroll av straffeprosessuelle tvangsmidler og besøksforbud
  • Domstolskontroll av vedtak om bruk av administrativ tvang
  • Midlertidige avgjørelser som er nødvendige av hensyn til liv og helse og betydelige samfunnsinteresser
  • Saker som berører barn, og hvor det vil være til barnets beste at saken behandles raskt
  • Domstolskontroll av inngrep i menneskerettighetene som er foretatt på bakgrunn av den aktuelle situasjonen
  • Saker av betydning for militær eller sivil beredskap i den aktuelle

Høringsfristen gikk ut like før rettsferien, og der foreslår Advokatforeningen en presisering av at det er domstollederen som har kompetansen til å avgjøre om vilkårene for å ta i bruk disse krisehjemlene er oppfylt. Vilkårets ordlyd er «når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare» og «ved ekstraordinære situasjoner i fredstid».

Vil ha sekkepost

Advokatforeningen er også kritisk til at man lovfester hvilke sakstyper som skal prioriteres, og peker på at kriser kan også utløse nye typer tvister, i tillegg til at det kan være geografiske forskjeller i behovene.

«Nærhetsprinsippet i beredskapssammenheng underbygger at den enkelte domstolleder bør anvende eventuelle prioriteringsregler», skriver foreningen, og anbefaler dessuten en sekkepost for «andre saker av stor velferdsmessig, samfunnsmessig, økonomisk eller prinsipiell betydning».

Justitiarius Toril M. Øie skriver i sin høringsuttalelse at pandemien viste «et sterkt behov for domstolskontroll av myndighetsinngrep». Høyesterett er, i likhet med Advokatforeningen, usikker på om en lovfestet, landsdekkende prioriteringsliste vil gi tilstrekkelig fleksibilitet.

Høyesterett er også kritisk til bruken av ordet «menneskerettighetene» i det nest siste punktet over, og skriver: 

«Vi er enige i at det i en krise vil være viktig å prioritere myndighetskontroll som angår menneskerettighetene. Det kan imidlertid være andre aspekter enn menneskerettigheter som kan være aktuelt ved en domstolskontroll av myndighetsinngrep. For eksempel kan det tenkes inngrep i en grunnlovsbestemmelse som favner videre eller regulerer noe annet enn menneskerettighetene. Et eksempel kan være bestemmelser om maktfordeling. Bokstav f bør derfor vurderes omformulert, for eksempel slik at den viser til domstolskontroll av "myndighetsinngrep som er foretatt på bakgrunn av den aktuelle situasjonen"»

Frykter for DA-uavhengigheten

Dommerforeningen peker i sitt svar blant annet på at Domstoladministrasjonens uavhengighet ikke nødvendigvis kan tas for gitt i en krise, ettersom en regjering kan innsette et lojalt styre. Av den grunn bør DA ikke kunne gi bindende prioriteringsregler, kun anbefalinger, som domstolleder så må ta stilling til.

Dommerforeningen foreslår også et tillegg om at tiltak etter disse unntaksbestemmelsene «må være tilstrekkelig begrunnet og kan ikke gå lenger enn
det som er strengt nødvendig i den aktuelle situasjonen», og «i samsvar
med Norges folkerettslige forpliktelser».

Dommerforeningen er, i motsetning til advokatene, tilhengere av å lovregulere prioriteringslisten. Det er ikke Borgarting, som mener denne vurderingen bør ligge til den enkelte domstolleder. Også Oslo tingrett fremhever at prioriteringen bør tilligge domstolleder.

Hele høringen finner du her.