På 90- og 2000-tallet skjedde en lang rekke ran av banker, postkontorer og pengetransporter i Norge. Mange av dem ble begått av personer tilknyttet det såkalte Tveita-miljøet i Oslo.
En av de sentrale skikkelsene i dette miljøet har nå møtt DNB i Oslo tingrett – og vunnet. Mannen er i dag blitt over 60 år gammel, og har for lengst sluppet ut av forvaringen han ble dømt til av Høyesterett i 2006. Ranene han ble dømt for å medvirke til, hadde et samlet utbytte på over 10 millioner kroner.
Ble oppsagt
Tvisten med DNB startet i 2021, da DNB krevde å få vite bakgrunnen for millionbeløpene som hadde passert inn og ut av hans bankkonto, samt bakgrunnen for kontantuttak på totalt 130.000 kroner. Anmodningen kom som ledd i bankens lovpålagte kundetiltak etter hvitvaskingsloven.
Etter mye frem og tilbake, fikk banken til slutt en redegjørelse på 28 sider med tekst og tabeller. Der forklarte kunden at pengene blant annet stammet fra moren og søsterens eiendomssalg, og at han hadde hatt en rekke private lån til og fra bekjente.
Dette var ikke en redegjørelse DNB var tilfreds med, og enden på visa ble at eks-bankraneren ble oppsagt som kunde.
Full seier
Mannen klaget dette til Finansklagenemnda, som ga banken fullt medhold. Dette vedtaket ble så brakt inn for Oslo tingrett, og sist uke kom konklusjonen: DNBs oppsigelse var usaklig. Tingretten er enig i at redegjørelsen fra eks-bankraneren ikke ga noe fullstendig svar, men mener banken burde gjort mer for å hjelpe ham på vei:
«Banken hadde altså anledning til å gå i dialog med A, noe den ikke gjorde, for å avklare om manglende opplysninger skyldtes misforståelser, umuligheter eller uvilje. At det er kostnadskrevende å nøste opp i uklarhetene er som nevnt ikke nok. Dessuten tok det over 14 måneder før kundeforholdet ble sagt opp, noe som illustrerer at det var mer enn nok tid til videre oppfølging.
Dersom A hadde blitt fulgt opp tettere, vurderer retten at gjenstående spørsmål trolig ville ha blitt besvart på en eller annen måte, om enn etter noe tid og noe frem og tilbake.»
Oppsigelsen var på den bakgrunn usaklig, konkluderer tingretten. DNB opplyser at banken ikke vil anke.
– DNB ønsker ikke å møte kunder i rettssystemet, men i dette tilfellet mente vi at banken hadde både rett og plikt til å avslutte kundeforholdet i tråd med hvitvaskingsloven. Vi har argumentert for dette i retten, men tar til etterretning at tingretten har kommet til at oppsigelsen var usaklig. Saken vil ikke bli anket, og vi vil gjenoppta kundeforholdet så snart som mulig dersom kunden ønsker det, skriver kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB, i en epost.
Ønsket seg anke
Bankkundens prosessfullmektig, Johan Vangberg Jensen, sier hans klient hadde håpet at banken skulle anke saken videre.
– Vi synes det er skuffende, da dette er noe som burde avklares i høyere rettsinstanser. Det har vi formidlet til DNB. Det fremstår som om DNB «gambler» på at oppsagte kunder ikke tar seg bryet med å anlegge søksmål, med den økonomiske risiko det har. Det er åpenbart ikke frykten for ytterligere saksomkostninger som hindrer anke fra bankens side. Videre må saken sees i lys av samfunnsdebatten de senere år. Før Russlands invasjon av Ukraina i 2022 var det «kontantløse samfunn» på dagsorden, og DNB var en pådriver der. Det har de ikke stått til ansvar for, til tross for at det nå følger av nasjonale beredskapsråd at folk burde oppbevare kontanter, sier Jensen.
Hans klient ble for øvrig tilkjent fulle sakskostnader på 170.000 kroner.
