Sivilombudet gjennomførte høsten 2023 et uanmeldt besøk til ventecellene i Oslo tinghus. Arrestlokalene har 21 venteceller og drives av Oslo politidistrikt. Sivilombudet er kritiske til flere sider ved bruken av ventecellene, herunder de fysiske forholdene. Funnene er bekymringsfulle og viser at dagens situasjon vil kunne gi risiko for brudd på menneskerettighetene.

Individuell vurdering

Venteceller brukes til plassering av pågrepne, varetektsfengslede og internerte personer i forbindelse med rettsmøter. Cellene i Oslo tinghus er små; de mangler tilgang til dagslys og ordinære sanseinntrykk, og har knapp innredning. Ventecellene brukes i et kortere tidsrom enn celler i politiarresten eller i Kriminalomsorgen, men minner om sikkerhetsceller. Sikkerheten til den fremstilte selv og andre, herunder polititjenestemenn og arrestforvarere, må selvsagt alltid ivaretas. 

Vi vurderer likevel at en systematisk bruk av venteceller utformet på linje med sikkerhetsceller i norske rettslokaler er problematisk. Dette gjelder blant annet fordi det ikke skjer en individuell og konkret vurdering av om behovet for sikkerhet tilsier bruk av denne type celler, eller om den fremstilte kan plasseres på en celle med mer ordinær utforming.

Til dette kommer at et system der venteceller er utformet som sikkerhetsceller kan virke dehumaniserende. Spesielt i langvarige rettsforhandlinger som varer over uker eller måneder, kan det oppleves som belastende med hyppige opphold i ventecelle.

Svekket mulighet til å forberede eget forsvar

Sivilombudets besøksrapport peker på at de fysiske forholdene oppleves så belastende at en del innsatte valgte å gi avkall på sin rett til å være til stede i rettsmøter. Vi mener et slikt funn er særlig bekymringsfullt med hensyn til de frihetsberøvedes rett til å forberede sitt eget forsvar, jf. EMK art. 6 nr. 3 bokstav b.

Dommerforeningens menneskerettsutvalg er bekymret over funnene fra Sivilombudet i Oslo tinghus, og vi frykter for at det ikke er stort bedre i andre tinghus. Vi har derfor 2. mai 2024 sendt brev til Domstoladministrasjonen (DA) og bedt om at følgende tre punkter følges opp:

  • For det første bør det foretas en gjennomgang av retningslinjene for utforming av venteceller, for å sikre de innsattes rettigheter. Arealveilederen for norske tinghus sier at en standard ventecelle i nye tinghus skal ha et nettoareal på 4 m2.. Sivilombudet fraråder bruk av så små celler, og etter det utvalget har fått opplyst, skal sikkerhetsceller i norske fengsler være på 8,6 m2. Hva er grunnlaget for at DA stiller et lavere krav til ventecellenes størrelse i norske tinghus? Veilederen bør derfor revideres slik at venteceller utformes i tråd med internasjonale anbefalinger. 
  • For det andre har Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg bedt om at DA undersøker hvordan venteceller i andre tinghus er utformet. Etter vårt syn er Sivilombudets rapport så bekymringsfull at DA bør undersøke om også andre venteceller er utformet på en måte som fører til unødvendig belastning og mulig menneskerettsbrudd. 
  • I Sivilombudets rapport er det pekt på flere kompenserende tiltak som vil kunne lette de innsattes opphold på ventecelle. Blant annet er det foreslått at ventecellene utstyres med klokke og sitteputer, og at innsatte får skrivesaker. Tiltakene synes å kreve små ressurser, og utvalget anbefaler at dette blir standard utstyr i alle venteceller. 

Tillit

Å forbedre forholdene for personer som skal fremstilles for norske domstoler er ikke bare et spørsmål om respekt for menneskerettighetene. Det handler også om å bevare tilliten til rettssystemet.

Vi håper at våre bekymringer vil bli møtt med handling.