Ett av de virkelig store spørsmålene i Nav-saken fra i fjor høst, er når den angivelige feiltolkningen oppstod. Nav og regjeringen har lagt til grunn at feilen oppsto da de nye trygdedirektivet trådte i kraft i 2012. Mindretallet i Arnesen-utvalget, bestående av blant andre Finn Arnesen selv, har derimot lagt til grunn at feilen inntraff allerede da EØS-avtalen ble innført.

Dette spørsmålet har naturlig nok stor betydning for antall saker som er berørt av saken, og vil bli avgjort av Høyesterett i den saken som er plukket ut som pilotsak, og sendt til EFTA-domstolen for rådgivende uttalelse. I Gjøvik tingrett har man imidlertid allerede konkludert. I en dom Høyesteretts ankeutvalg før rettsferien nektet å slippe inn til behandling, slår retten fast en trygdemottaker fritt har kunnet reise innen EØS-området også før 2012:

«Før 1.6.2012 gjaldt rådsforordning (EØF) nr. 1408/71, også for EØS, hvilket innebar langt på vei samme regulering. Retten legger derfor til grunn at det for hele tiltaleperioden var tillatt for stønadsmottaker å reise innenfor EU/EØS. På dette grunnlaget domfelles tiltalte ikke for reisene til Sverige, Italia, Østerrike og andre EU/EØS-land. For så vidt gjelder reiser til Albania, viser retten til at dette ikke et EU/EØS-land.»

Forsvarer anførte at tiltalte burde få lov til å reise også til Albania, ettersom landet grenser mot EU-landet Hellas, og dessuten er i forhandlinger om EU-medlemskap. Denne anførselen førte ikke frem.

Rapport kommer i august

Ankenektelsen bør muligens leses i lys at reisene i EØS-området i dette tilfellet ikke hadde avgjørende betydning for resultatet, all den tid mannen samtidig dømmes for å ha vært i 75 prosent arbeid gjennom hele stønadsperioden. Stønaden ble utbetalt fra 2008 til 2014, og i løpet av disse seks årene mottok mannen totalt 1,9 millioner kroner fra Nav. I tingretten ble han dømt til å betale tilbake 1,6 millioner.

Arnesen-utvalgets utredning om Nav-skandalen vil bli fremlagt 4. august. I rapporten skal utvalget, etter mandatet, drøfte hvordan det gikk til at ingen juridisk kyndige miljøer eller instanser i Norge fanget opp kollisjonen mellom EØS-retten og folketrygdloven.

Utvalgets delutredning om de rent juridiske spørsmålene, ble avgitt i vår. Om Høyesterett er enig utvalgets juridiske vurderinger, vil vi etter alt å dømme ikke få svar på før neste år. Dette fordi Høyesterett ikke kan avsi dom før EFTA-domstolen har besvart de 16 spørsmålene, som ble forelagt like før rettsferien.

Ankeutvalgets ankenektelse i Gjøvik-saken ligger her.