I et intervju med Rett24 under overskriften «DA har motarbeidet dagens domstolstruktur i flere år» reiser Senterpartiets justispolitiske talsperson, Jenny Klinge, tvil om DA vil være lojal mot Stortingets beslutning om ny domstolstruktur. Slik jeg forstår intervjuet mener hun at DA over tid bevisst vil komme til å utarme de lokale rettsstedene for deretter å bestemme «at de lokale rettsstedene kan nedlegges uten at saken kommer til Stortinget». Beviset for dette skal være at «DA beviselig har motarbeidet dagens domstolstruktur i flere år, uten at det foreligger beslutning om dette fra Stortinget».

Klinge har tidligere påstått at DA nedprioriterer de små domstolene, se Rett24 2. juni 2020. Jeg går ut i fra at det er dette hun mener med at DA har motarbeidet dagens domstolstruktur. Dette har vært tilbakevist av DAs direktør i innlegg i Rett24 4. juni 2020. Klinge har ikke besvart direktørens tilbakevising. Nå framsettes påstanden på nytt uten begrunnelse. Jeg ser ikke her grunn til å gjenta den tilbakevisningen som direktøren har gitt i nevnte innlegg.

Noe «bevis» for at DA vil være illojal overfor Stortingets vedtak om ny domstolstruktur, foreligger altså ikke.

Noe helt annet er at styret i DA over lengre tid har argumentert for at domstolstrukturen er utdatert og bør endres. I denne forbindelsen har styret i DA primært ønsket en reduksjon i antall tingretter og rettssteder. DA-styret støttet derfor Domstolkommisjonens forslag om reduksjon i antall tingretter fra 60 til 22 og med 30 bemannede rettssteder, og reduksjon i antall jordskifteretter fra 34 til 12 og med 20 bemannede rettssteder. Styret er fullt innforstått med at det ikke er politisk grunnlag for en slik løsning, og støtter derfor subsidiært regjeringens rettskretsalternativ. Dette alternativet, som i tillegg til å bevare en desentralisert domstolstruktur, gir gode muligheter for å løse de grunnleggende problemene som dagens domstolstruktur skaper. Rettskretsalternativet gir en langt større fleksibilitet i saksavviklingen og et større faglig fellesskap for hver tingrett. Dette legger til rette for økt bruk av moderat spesialisering, en utvikling som styret mener er helt nødvendig for å kunne levere gode nok tjenester til brukerne av domstolene. NAV-saken illustrerer godt dette behovet.

Jeg vil her bemerke at styret i DA består av ni personer. Syv av disse oppnevnes av regjeringen og to oppnevnes av Stortinget. Jordskifterettene, tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett har ett medlem hver. Fra domstolene er det også en representant for de administrativt ansatte. To av medlemmene er praktiserende advokater og to medlemmer er tidligere stortingsrepresentanter med lang fartstid på Stortinget. Styret er altså bredt sammensatt og godt egnet til å ivareta overordnede føringer fra Stortinget til DA/domstolene, brukernes behov og behov som artikuleres av domstolene selv. Etter det jeg kjenner til har styret ikke på noe tidspunkt vært uenig om at det ut fra faglige hensyn er behov for en endring av domstolstrukturen. 

Jeg kan igjen garantere at styret i DA vil være lojal mot Stortingets vedtak, uansett resultat. Dersom rettskretsalternativet vedtas, er bevaringen av rettsstedene en del av det politiske kompromisset. En endring av dette vedtaket i framtiden må derfor avgjøres på det politiske plan.

Jeg har derfor gitt uttrykk for at DA på egen hånd ikke vil nedlegge noen rettssteder. Men hvis det fremdeles er tvil om det, står det åpent for Stortinget å oppheve domstolloven § 25, 1.ledd, som av noen tolkes slik at den gir DA hjemmel til å legge ned rettssteder. Vi er ikke enig i denne tolkingen, men har ingenting imot at bestemmelsen oppheves.

Én ting er vi i alle fall enige om: at «domstolene er til for folket». Men da må vi ha domstoler som ikke er opphengt i fortiden, men som er i samsvar med de behov som dagens og framtidens samfunn krever.