Selv om de største domstolene ikke har problemer med å skaffe kvalifiserte søkere, er listene blitt stadig kortere de siste årene. Da Oslo tingrett i vinter lyste ut fire embeter, meldte det seg kun 25 søkere. Går man bakover i tid var tallene for Oslo tingrett:

  • 2021: 33 søkere til tre stillinger
  • 2020: 55 søkere til tre stillinger (dog med tre konstitusjoner i tillegg)
  • 2019: 40 søkere til fire ledige stillinger i februar, og 33 søkere til fire ledige stillinger i august.
  • 2018: 63 søkere til fem ledige stillinger

Tross den nedadgående kurven, er dette luksustall sammenlignet med hva mange andre domstoler opplever.

  • Haugaland tingrett fikk i høst én søker til et ledig embete
  • Eidsivating lagmannsrett hadde i vår fem kandidater til to ledige embeter. Kun to ble innstilt.
  • Gulating lagmannsrett fikk nylig fire søkere til et ledig embete
  • Vestre Innlandet har for tiden seks søkere til tre ledige embeter

Styresak

Dette er bakteppet for at styret i Domstoladministrasjonen nå har satt rekrutteringsutfordringen på dagsorden i styremøtet, som holdes i Finnmark mandag og tirsdag denne uken. I møtepapirene skriver administrasjonen:

«Rekrutteringssituasjonen både for jordskifteretter, tingretter og lagmannsretter har endret seg over tid, og DA registrerer nå en merkbar nedgang i antall søkere på de fleste stillinger. Dette er ikke bare en utvikling i domstolene, men også en generell samfunnsutvikling. I DAs møte med andre nordiske domstoladministrasjoner på Island 23. - 25. mai bekreftes også fra våre naboland at de har sammenfallende erfaring, uten at de heller har faktagrunnlag som forklarer hva dette skyldes.»

For jordskifterettene er situasjonen enda mer prekær. Her har Domstoladministrasjonen gått til det skritt å vedta et eget «nordnorgetillegg»  i lønnen til jordskiftedommere. Tillegget er på 200.000 kroner i året.

– Det er ganske spesielt, og sier litt om hvor alvorlig situasjonen er, sier direktør Sven Marius Urke. Han har ikke noe klart svar på hva som er årsaken til den krympende søknadsmassen.

– Vi ser absolutt at konkurransen om de beste er blitt skarpere, og rekrutteringsarbeidet tar vesentlig mer tid enn tidligere. Jeg mener vi trenger litt høyttenking om mulige årsaker og relevante tiltak. Akkurat hvordan vi skal legge dette opp er vanskelig å si foreløpig.

– Risikerer å stå tomhendt tilbake

Arbeidsfordelingen mellom Innstillingsrådet og DA er at Innstillingsrådet i prinsippet bare skal velge mellom kandidater, mens DA skal sørge for tilstrekkelig antall kandidater.

– Et alternativ kan være at domstolene selv engasjerer seg i sterke grad enn tidligere. De må kanskje fremstille seg selv mer aktivt i relevante fora for å vise frem hvor interessant og givende det faktisk er å være dommer. Vi vet jo at det er den enkelte domstol som har best lokalkunnskap om mulige søkere. Et forslag kunne jo være å jobbe mer målrettet og langsiktig også lokalt for å trekke til seg aktuelle kandidater til fremtidige stillinger.

– Hvis man begynner å ringe aktuelle søkere så risikerer man kanskje at ingen søker uten å bli oppringt?

– Å ringe aktuelle kandidater kan være problematisk enten telefonen kommer fra DA eller domstolleder. Samtidig ser vi at rekrutteringspraksis ellers i samfunnet endrer seg, og vi risikerer å stå tomhendt tilbake. Uansett trenger vi en diskusjon om dette. Noen har ment vi burde bruke rekrutteringsfirmaer for å fremskaffe kandidater til dommerstillinger, men det mener jeg ikke er aktuelt.

Urke understreker samtidig situasjonen akkurat også kan være litt spesiell.

– Den limboen domstolene befinner seg i med hensyn til strukturreformen, og uklarhetene som vedvarer, gjør at noen sannsynligvis har en avventende holdning. Det får vi tilbakemeldinger om. Dette er likevel ikke forklaringen på at søkermassen over tid har falt, sier Urke.

Rett24 retter: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at det var fire søkere til to embeter ved Eidsivating. Én søker trakk seg imidlertid etter at det ble klart at vedkommende ikke ville bli innstilt, og det korrekte er derfor at rådet hadde fem kandidater, ikke fire.