Rettsavgjørelser er som kjent i utgangspunktet helt offentlige, men i domstolloven er det enkelte særregler som forbyr gjengivelse av partenes navn. En av disse er domstolloven § 130, som sier at «i saker etter ekteskapsloven eller barneloven og i saker mellom ektefeller eller fraskilte om fordeling eller tildeling av formuen, kan rettsavgjørelser bare gjengis offentlig i anonymisert form».
Denne bestemmelsen var bakgrunnen for at Borgarting lagmannsrett i sommer, i en skiftetvist mellom avdødes barn og deres gjenlevende stemor, påførte avgjørelsen påbudet «kan bare gjengis offentlig i anonymisert form».
Ba om omgjøring
Dagens Næringsliv er imidlertid interessert i denne tvisten. Avdøde er en tidligere gründer og investor, som etterlot seg verdier for mellom 30 og 35 millioner kroner. Avisen ba derfor lagmannsretten om å fjerne forbudet mot å omtale de involvertes navn. Dette avslo Borgarting, under henvisning til den særs klare ordlyden i loven. Lagmannsretten skrev:
«Loven må forstås slik at lovgiver har ansett anonymisering som nødvendig i visse typer saker, herunder saker etter ekteskapsloven. Det er ikke i loven eller i forarbeidene gjort noen avgrensninger mot type krav eller saker etter ekteskapsloven som åpner for at lagmannsretten kan beslutte at avgjørelsen kan tillates gjengitt offentlig uten anonymisering.»
På vegne av DN anket avisens prosessfullmektig, Halvard Helle, denne beslutningen til Høyesterett. Og sist uke opphevet ankeutvalget lagmannsrettens avgjørelse. Begrunnelsen er at man etter Høyesteretts syn må drøfte forholdet til EMK også i de tilfellene der loven isolert sett ikke åpner for unntak.
Arvingene vant
Ankeutvalget fremhever at pålegget om anonymisering er et inngrep i ytringsfriheten, som legger begrensninger på DNs dekning av dommen. Men ettersom EMK går foran domstollovens regler, må anonymiseringen må begrenses så langt EMK artikkel 10 krever det. Og videre:
«I en sak som denne, innebærer dette at det må skje en interesseavveining, se HR-2025-1188-A avsnitt 52. Hensynet til ytrings- og informasjonsfriheten må veies mot hensynet til å beskytte de involvertes krav på vern av omdømme og privatliv. Avveiningen må være konkret. Hensynet til omdømmet og privatlivet vil ofte stå svakere etter at den som avveiningen knytter seg til, er død.
Lagmannsretten har ikke gjort noen slik avveining etter EMK artikkel 10 nr. 2. Dette er en feil ved lovtolkningen. Lagmannsrettens beslutning må derfor oppheves».
Den underliggende tvisten endte for øvrig med at avdødes livsarvinger fikk medhold i at farens betydelige verdioverføringer til deres stemor var ugyldige, som følge av farens kognitive svikt. Stemoren anket til Høyesterett, som sist uke nektet anken fremmet.
Ankeutvalgets kjennelse finner du her.
.png?filter=sharpen%28%29)
.png)
.png)
.png)
.png)
.png)
