I mars sendte Justisdepartementet ut professor Ragna Aarlis utredning «Dokumentoffentlighet i straffesaker» på høring. Utredningen er skrevet på oppdrag fra departementet, og her foreslår Aarli blant annet en kraftig utvidelse av innsynsretten i verserende straffesaker.

For allmennheten er det foreslått å gi innsynsrett i tiltalebeslutninger, kjennelser som partene er underrettet om, hjelpedokumenter som benyttes i offentlige hoved- og ankeforhandlinger og beslutninger om å nekte anke fremmet. For pressen er det foreslått en særskilt rett til rett til innsyn avgjørelser om bruk av tvangsmidler, oppnevninger, berammingsbrev, bevisoppgave og dokumentbevis som har vært fremlagt i offentlig hoved- og ankeforhandling.

Frykter for personvernet

Både Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og Domstoladministrasjonen har nå levert sine høringssvar, og der er skepsisen stor. Oslo tingrett mener både hensynet til sakens opplysning og til personvernet er tillagt for liten vekt, og skriver:

«Det kan for eksempel være at flere vil oppleve usikkerhet og ubehag ved å forklare seg i retten. Det er også fare for at aktørene vil tilpasse mengden informasjon i hjelpedokumenter til at «enhver» vil kunne få innsyn i dem. Påtalemyndigheten kan for eksempel være tilbakeholden med å gi detaljerte oppstillinger over personer, telefoner og basestasjoner i frykt for spredning av informasjonen. Oslo tingrett mener hensynet til sakens opplysning ikke er tilstrekkelig hensyntatt i forslagene.»

Tingretten fremhever også at det i straffesaker er «heller regelen enn unntaket at dokumentene inneholder mer enn mindre personsensitive opplysninger», og mener at «dette hensynet ikke er tillagt tilstrekkelig vekt i avveiningen i flere av lovforslagene».

– Vil kreve flere dommere

Endelig er tingretten bekymret for den arbeidsbyrde det vil bli for domstolene å vurdere innsynsbegjæringer, og mener dette «ikke vil være mulig å håndtere manuelt uten tilførsel av betydelige ressurser»:

«Flere av dokumentene det gis rett til innsyn i, er dokumenter utarbeidet av påtalemyndigheten. Allikevel er det domstolen som er gjort til ansvarlig organ i innsynsspørsmålet. I forarbeidene er forslaget begrunnet i at det skal gi «politi og påtalemyndighet ro om politi- og påtalearbeidet inntil straffesaken er avsluttet». Oslo tingrett frykter at enkelte av forslagene vil påføre den enkelte dommer betydelig merarbeid i forbindelse med en straffesak, særlig i større dokumenttunge saker der det allerede er stort press».

Denne bekymringen deles av Borgarting lagmannsrett, som skriver:

«Det hevdes at plasseringen av ansvaret for å gi innsyn i verserende straffesaker som behandles i domstolene bygger på en ressursbetraktning. Påtalemyndigheten skal skjermes fra økt arbeidsbelastning. Det kan synes forutsatt at domstolene har ledige ressurser til å behandle et økt volum av innsynskrav, mens dette ikke er tilfellet for påtalemyndigheten. Vi reiser spørsmål ved om utrederen har belegg for å peke på ressurshensyn som grunnlag for den foreslåtte arbeidsfordelingen mellom domstolene og påtalemyndigheten. Det er ingen tvil om at bestemmelser som foreslått vil medføre en stor grad av merarbeid for domstolene. (...) Økte innsynsretter vil, med flere unntaksbestemmelser som til dels åpner for stor grad av skjønn, være tid- og arbeidskrevende for domstolenes ansatte å vurdere.»

Lagmannsretten føyer også til at den «savner en prinsipiell drøftelse av faren for at dokumenter med personsensitive opplysninger kommer på avveie og øvrig misbruksfare».

Domstoladministrasjonen skriver at arbeidsbelastningen forslaget medfører vil skape behov for økt bemanning både av saksbehandlere og dommere.

Sør-Rogaland tingrett er positiv

Sør-Rogaland tingrett er på sin side positiv til forslaget, og skriver at «professor Aarli redegjør overbevisende for de ulike hensynene», og at forslagene i utredningen balanserer hensynene til innsyn og kontroll på den ene siden med hensynene til personvern og effektivitet på den andre siden, på en god måte.

Parat Politiet og Norges politilederlag er forøvrig sterkt negative til forslaget, og mener det kan føre til at «færre straffesaker blir oppklart og at personvernet settes i fare slik at publikum mister tilliten».

Høringsfristen på forslaget går ut mandag 22. august. Alle høringsuttalelsene finner du her.