Det begynte som en tvist om etableringen av et drosjeselskap, men endte i en prinsippsak om store statsrettslige spørsmål. Den såkalte Dartride-tvisten har rullet og gått i årevis, og ser ikke ut til å ta slutt med det første:
Taxi-gründeren Roger Pettersen hadde laget en slags drosje-app, men ble nektet taxiløyve av Oslo kommune. Han saksøkte derfor kommunen for brudd på etableringsfriheten i EØS-retten. Denne saken tapte han i 2020, fordi domstolene mente man ikke kunne rette et slikt EØS-søksmål mot kommunen – kun mot staten. Anken til Høyesterett ble nektet fremmet.
Deretter startet Pettersen hele søksmålet på nytt – denne gangen mot staten, slik domstolene hadde anvist. Men da var årene gått, og kravet foreldet.
Dermed måtte Dartride gå løs på en tredje runde, og her finnes årsaken til at saken nå er blitt en prinsippsak: Dartride har nemlig saksøkt staten for tapet selskapet mener seg påført fordi domstolene, i runde nummer én, angivelig tok feil i EØS-retten.
Vant i EFTA-domstolen
Domstollovens utgangspunkt har alltid vært at man ikke kan kreve erstatning for tap man er påført av en påstått uriktig, rettskraftig dom. Det åpnes ikke for omkamp. Man kan kun kreve erstatning for tjenestefeil, etter domstolloven § 200.
I EU-retten er dette annerledes, og her er kjernen i det som nå behandles: EU-domstolen har nemlig åpnet for at borgere kan holde staten erstatningsansvarlig for uriktige dommer, i visse tilfeller. Et sentralt vilkår er at dommen utgjør et åpenbart brudd på EU-retten. Dette kalles Köbler-doktrinen, og har eksistert i over 20 år. Men gjelder denne også for Norge? Nei, mente tingretten, da den behandlet dette i fjor.
Dartride anket tingrettens dom, og Eidsivating lagmannsrett ba EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse. Den kom nå i juni, og der fikk Dartride fullt medhold: Köbler-doktrinen gjelder også I EØS-området.
Les: EFTA-domstolen – Norske domstoler kan saksøkes om de bommer på EØS-retten
Norske myndigheter argumenterte med at EU-medlemskap og EØS-avtalen ikke kan sidestilles i dette spørsmålet, men fikk altså ikke gehør. Etter EFTA-domstolens uttalelse, endret staten så sin anførsel. Nå erkjenner staten at den kan bli ansvarlig for feil rettsanvendelse i domstolene, men da kun for EØS-feil begått av Høyesterett. I dette tilfellet ankeutvalget, som i sin tid nektet anken fremmet. Eventuelle feil i lagmannsretten er ikke relevant, mener staten.
Dette aksepterer ikke Dartride – de er jo på jakt etter EØS-feilen de mener ble begått i underinstansen.
Skal norsk lovtekst vike?
Eidsivating konkluderte i oktober med å gi Dartride fullt medhold og to millioner i sakskostnader. Dette har staten anket, og dermed er vi omsider framme ved det som nå altså blir storkammersaken. I en kunngjøring Høyesterett publiserte mandag, skriver domstolen:
«Saken gjelder: Adgangen til å kreve erstatning for domstolenes påståtte brudd på EØS-retten. I hvilken grad begrensningene i domstolloven § 200 tredje ledd må vike av hensyn til forpliktelser etter EØS-avtalen.»
For Dartride har det vært sentralt at EFTA-domstolen i sommer skrev:
«For å fastslå om Høyesterett har begått et tilstrekkelig kvalifisert brudd i foreliggende sak – enten ved å nekte anken fremmet eller ved å unnlate å treffe andre tilgjengelige tiltak, slik som å oppheve Borgarting lagmannsretts dom – må den anmodende domstolen ta hensyn til alle relevante forhold som kjennetegner den situasjonen den har fått seg forelagt. Dette omfatter Oslo tingretts materielle vurdering av kravet, så vel som Borgarting lagmannsretts begrunnelse for å forkaste anken.»
Eidsivating viste til denne uttalelsen, og skrev:
«Lagmannsretten kan ikke se at det i dette tilfellet er gode og tungtveiende grunner for å fravike (den) forståelsen av EØS-retten (...) EFTA-domstolen her gir uttrykk for. (...) Dersom det ikke skulle være adgang til å gjøre gjeldende feil som er begått i underinstansene som ansvarsgrunnlag i et erstatningssøksmål mot staten når alle rettsmidler er uttømt, ville det innebære en vesentlig innskrenkning i adgangen til effektiv rettsbeskyttelse av rettighetene som enkeltpersoner og markedsdeltakere har etter EØS-retten (...).
Saken skal etter dette fremmes i samsvar med ankende parts påstand.»
– EFTA-domstolen var altså ikke enig med Norge og de andre EFTA-statene i at forskjellene mellom EØS-avtalen og EU-traktatene tilsier at erstatningsansvarets rekkevidde også er forskjellig. Dette er en av flere saker som reiser vanskelige spørsmål knyttet til slike forskjeller – i dette tilfellet at domstolene i EFTA-statene er uavhengige, mens de nasjonale domstolene i EU-statene er bundet av dommer fra EU-domstolen, kommenterte Ida Thue fra Regjeringsadvokaten i sommer.
Krevde over 20 millioner
Foreløpig gjelder saken kun om søksmålet skal fremmes, eller ei. Om det faktisk foreligger noe erstatningsansvar for domstolenes eventuelle EØS-feil, blir først tema dersom hovedsaken kommer opp.
Da første runde av denne saken gikk i Oslo tingrett, helt tilbake i 2019, anførte Dartride at selskapet hadde tapt 700.000 kroner i måneden. Dette utgjorde den gang et påstått tap på over 20 millioner kroner.
Som et lite kirsebær på kaken måtte den norske dommeren i EFTA-domstolen, Michael Reiertsen, vike sete da EFTA-domstolen behandlet saken. Han var nemlig en av de tre dommerne som utgjorde panelet i den dommen som er grunnlag for Dartrides anførsel om erstatning.
Eidsivatings kjennelse, og lenker til alle de tidligere rundene, finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
