Ifølge en dom avsagt i Gulating lagmannsrett, startet saken som nå er avgjort med et varsel fra Facebook. Overvåkingen av potensielt ulovlig aktivitet på nettgigantens plattform foregår ved at systemet er koblet opp mot en stor, internasjonal database. Her er kjente overgrepsbilder og -filmer fra internetts kriker og kroker brutt ned til digitale verdier som er unike for hvert bilde.
Når Facebooks algoritmer oppdager materiale som matcher med koder fra denne overgrepsbasen, fjernes innholdet automatisk. I tillegg går det et varsel tildet amerikanske National Center for Missing & Exploited Children (NCMEC). I dette tilfellet varslet Facebook både om det var sendt overgrepsbilder via Messenger, og om at brukeren som sendte bildene befant seg i Norge.
Lite rettspraksis
Det var dette varselet som til slutt endte på Gulating lagmannsretts bord i juni. NCMEC videresendte nemlig varselet til Kripos, som ved hjelp av identifikasjonene fra Facebook raskt kunne konstatere hvilken datamaskin bildet var sendt fra. Den viste seg å tilhøre en mann i 30-årene bosatt i Rogaland.
I dommen fremkommer at det tok to år fra Kripos mottok tipset i 2018, til etterforskningen ble startet i februar i fjor. Mannen aksepterte opprinnelig et forelegg for forholdet, men trakk senere dette tilbake, blant annet på grunn av manglende informasjon om de mulige konsekvenser vedtakelsen kunne få for hans oppholdstillatelse i Norge.
«Lovforarbeidene gir ikke direkte veiledning på straffenivået i saker som vår. Lagmannsretten har videre ikke funnet rettspraksis som er direkte sammenlignbar», skriver retten i avgjørelsen. Med hensyn til blant annet den lange liggetiden hos politiet, lander lagmannsretten på 9600 kroner i bot.
– Forberedt på utvisning
Da politiet i 2020 ransaket mannens bolig, ble det ikke funnet ytterligere spor av overgrepsmateriale. Mannens forsvarer, Kjell Magnus Brygfjeld, sier han reagerer på at politiet brukte to år før de sikret bevis i saken.
– Min klient har forklart at han kom over dette klippet tilfeldig, og at han slettet filmen da han skjønte hva det var. Jeg synes det er rart at retten ikke la større vekt på at politiet gjennomførte etterforskning først etter to år. Men vi er jo forberedt på at UDI kommer til å starte en sak om utvisning. Min klient er kurder fra Iran, og politisk flyktning i Norge. Så liv og helse står åpenbart på spill her, sier Brygfjeld.
I retten forklarte mannen at han ikke kunne huske å ha sendt filmen til kjæresten, men dersom han gjorde det så måtte det ha skjedd som ledd i en sammenligning av barns rettigheter i Iran og i Norge.
Dommen finner du her
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)