Tanken er at det ellers vil være lett å plassere plassere uforholdsmessig mye av et konserns gjeld, og dermed rentekostnader, i et land med høy skatt, mens renteinntekter kanaliseres til konsernselskap i land med lav skatt.
Dette rammet innkassoselskapet PRA Group, som har hovedkvarter i Luxembourg, og et datterselskap i Norge. Skatteklagenemnda nekter selskapet skattefradrag for 145 millioner rentekroner, og inkassoselskapet har derfor gått til sak mot staten. I den anledning har Oslo tingrett har spurt EFTA-domstolen til råds, og svaret kom denne uken.
I svaret skriver EFTA-domstolen at skattyter må gis anledning til å legge frem bevis på at organiseringen har kommersiell begrunnelse, og ikke bare er gjort for å omgå reglene. Og videre:
«Det fremgår klart av dokumentene fremlagt for EFTA-domstolen, at de nasjonale regler hovedsaken gjelder, ikke gir skattytere mulighet til å vise at transaksjonen er kommersielt begrunnet. Det gis ingen mulighet til å vise at en transaksjon er reell og på armlengdes avstand. Dette innebærer videre at fradraget som ble nektet, ikke nødvendigvis var begrenset til den del av rentene som oversteg det som ville ha vært avtalt dersom forholdet mellom partene hadde vært på armlengdes avstand.»
Avgjørelsen gikk dermed i den skattepliktiges favør, skriver Deloitte. Saken ble for skatteyter prosedert av Anette Fjeld fra Simonsen Vogt Wiig og Daniel M.H. Herde fra Deloitte.
– Saken gjaldt spørsmålet om rentebegrensningsregelen i skatteloven er i strid med etableringsretten etter EØS avtalen. Kort oppsummert konkluderte EFTA domstolen med at det forelå en restriksjon, sier Anette Fjeld.
Staten var representert av Ida Thue fra Regjeringsadvokaten.
Avgjørelsen finner du her.
