Strand Lobben-dommen fra EMDs storkammer, som kom i september, skal i vinter implementeres i norsk rettspraksis. Høyesterett har besluttet at dette skal gjøres gjennom fire storkammeravgjørelser. Behandlingen av disse starter fjerde februar.
Men også EMD har behov for å innarbeide en ny praksis i kjølvannet av storkammerdommen fra september, og nå er første brikke på plass. Dommen Strasbourg kunngjorde i dag, stammer fra en klage som ble innsendt i november 2016, og gjelder vedtak om omsorgsovertakelse og graden av samvær. Barnet ble tilbakeført til sine biologiske foreldre i 2018.
Delvis seier for klagerne
I dommen som ble kunngjort tirsdag, konkluderer EMD med at Norge i den aktuelle saken krenket EMK artikkel 8 med hensyn til graden av samvær, men ikke med hensyn til selve omsorgsovertakelsen.
Om omsorgsovertakelsen skriver EMD:
«Having regard to the detailed reasons given by the County Social Welfare Board and the City Court, the Court is satisfied that the authorities conducted an in-depth examination of the factors relevant to the case. Bearing in mind the margin of appreciation to be afforded to the domestic authorities in cases concerning placement in foster care, the Court finds that relevant and sufficient reasons were adduced for taking A into public care and that the interference with the applicants’ right to family life was not in that regard disproportionate.
On the basis of the above, the Court finds that there has been no violation of Article 8 of the Convention in respect of the placement of A in public care.»
Når det gjelder graden av samvær etter omsorgsovertakelsen, skriver EMD:
«(...) in the instant case, the Board and the City Court – which had found that A was a normally functioning child whose development was adequate for her age (...) and that positive descriptions had been given of the applicants’ interactions with A during previous visits (...) – did not explain, other than with very general references to the child’s need for stability, why it would be contrary to A’s best interests to see the applicants more than only four or six times a year.
On the basis of the above, the Court finds that there has been a violation of Article 8 of the Convention in respect of the restrictions on contact between the applicants and A.»
Hyppigere samvær
I kjernen av saken ligger de føringene som følger av Strand Lobben-dommen fra september. EMD anvender dommen konkret, og oppsummerer ved blant annet å skrive:
«It would appear to the Court that, instead of carrying out serious contemplation of the possibility of reunification of the family (see, in particular, Strand Lobben and Others, cited above, § 220), the Board and the City Court implicitly gave up reunification as the ultimate goal at a very early stage, without demonstrating why the ultimate aim of reunification was no longer compatible with A’s best interests.»
EMD gir videre svært klare føringer for hva domstolen mener bør være retningsgivende for samværsomfanget:
«The Court emphasises that family reunification cannot normally be expected to be sufficiently supported if there are intervals of weeks, or even – as in the instant case – as much as months, between each contact session.»
I norsk praksis har det ved langsiktige overtakelser, frem til nå, vært vanlig å legge samværet på tre til seks ganger i året. Dette er også det som er lagt til grunn i en rekke av de klagene som fortsatt ligger til behandling i EMD.
Blir grunnlag for Høyesterett
Saken er den fjerde eldste i den lange rekken av saker som har hopet seg opp mot Norge i Strasbourg. Etter at det ble klart at Strand Lobben skulle behandles i storkammer, ble nemlig alle barnevernklager mot Norge satt på vent.
– Gjennom et knippe kammeravgjørelser med sju dommere, vil EMD nå videreføre de konvensjonsrettslige prinsippene knyttet til retten til familieliv etter EMK artikkel 8, slik disse på barnevernfeltet ble konsolidert ved storkammerets dom i Strand Lobben, uttalte Arnfinn Bårdsen til Rett24 sist uke.
Disse dommene vil bli sentrale for Høyesterett når den norske storkammersaken starter i februar.