Nåløyet for å slippe inn til behandling i Menneskerettsdomstolen er svært trangt, men nå har Holship-saken fra 2017 kommet seg gjennom. Det skjedde da saken ble såkalt «kommunisert» til norske myndigheter den 30. april.

I slike kommunikasjoner stiller EMD spørsmål til partene om det temaet de har bestemt seg for å ta til behandling, og i dette tilfellet lyder spørsmålet ganske enkelt:

«Has a restriction been placed on the applicant organisations’ exercise of rights under Article 11 § 1 of the Convention? If yes, was the restriction in compliance with the second paragraph of that provision?»

Se EMDs spørsmål til partene her

– Regjeringsadvokaten har mottatt brev fra EMD hvor det fremgår at denne saken er kommunisert for norske myndigheter. Vi vil på sedvanlig vis inngi skriftlig tilsvar i saken innen de frister domstolen operer med og vil derfor ikke si noe om sakens materielle spørsmål nå, sier Marius Emberland ved Regjeringsadvokaten.

Dissens i plenum

Plenumsdommen i Holship har utgangspunkt i en strid om hvem som skal losse og laste skipene på havnen i Drammen. Etter en gammel tariffavtale hadde medlemmer i Norsk Transportarbeiderforbund fortrinnsrett til arbeidet, men det danske rederiet Holship ville heller bruke sine egne ansatte.

Norsk Transportarbeiderforbund hadde varslet boikott/blokade av selskapet, for å tvinge Holship til å inngå tariffavtale med deres medlemmer, men Høyesterett kom til at en slik boikott ville være ulovlig. Dette fordi den etter flertallets syn hadde et rettsstridig formål, ved at den la en uakseptabel restriksjon på etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31.

I dommen la førstvoterende blant annet vekt på at dersom Holship selv fikk utføre havnearbeidet, så ville det skape arbeidsplasser i Holship. Flertallet skriver: «Det er vanskelig å se at disse arbeidsplassene i et menneskerettsperspektiv skal veie mindre enn arbeidsplassene ved Administrasjonskontoret».

Høyesterett delte seg imidlertid 10 mot 7. Mindretallet la til grunn at «arbeidstilgangen for de fast ansatte laste- og lossearbeiderne ved Administrasjonskontoret vil bli langt mer usikker hvis fortrinnsretten ikke må respekteres. Grunnlaget for faste ansettelser kan dermed komme til å forvitre».

– Stor betydning

Leder av LO juridisk, Atle Sønsteli Johansen, sier Høyesterett i mindre grad drøftet EMK artikkel 11 i plenumsdommen.

– Høyesteretts dom konstaterer at inngrepet i tariffavtalekravet, og varselet om boikott, var lovhjemlet i etableringsreglene. Dette er et vilkår, men ikke tilstrekkelig for å akseptere inngrep i faglige rettigheter etter EMK artikkel 11. EMK artikkel 11 stiller krav om at inngrepet i organisasjonsretten er «nødvendig i et demokratisk samfunn». Høyesterett har etter vårt syn ingen reell vurdering av dette vilkåret. I realiteten nøyer Høyesterett seg med å fastslå at inngrepet kan forsvares i EU/EØS retten, og i dommen forutsetter Høyesterett nærmest at inngrepet dermed også lar seg forsvare etter EMK artikkel 11. Et hovedspørsmål i saken for EMD er derfor om inngrepet i forhandlings- og aksjonsretten er forenelig med EMK artikkel 11. Det er også dette EMD nå ønsker Norge sitt syn på, sier Johansen. 

Han mener saken vil ha stor betydning for faglige rettigheter.

– Saken følges av en samlet europeisk fagbevegelse, sier Johansen.

LO omtaler saken bredere på deres blogg her

Bårdsen viker sete

Førstvoterende i Holship-saken var Jens Edvin A. Skoghøy, mens Hilde Indreberg formulerte mindretallsvotumet.

Norges nåværende dommer i Strasbourg, Arnfinn Bårdsen, deltok i avgjørelsen, og kan derfor ikke delta når saken skal behandles i EMD. Ettersom det etter EMDs statutter alltid skal delta én dommer fra det innklagede landet, vil en norsk ad hoc-dommer bli tilkalt.

Bårdsen stemte forøvrig med flertallet i Høyesterett.

Les Holship-dommen her