EMD slipper inn sak om Norges 24-årsgrense for ektefelle-innvandring

Saken menneskerettsdomstolen har sluppet inn til behandling, gjelder en sudanesisk kvinne, som i 2019 ble nektet midlertidig oppholdstillatelse i Norge. Hun hadde året før giftet seg med en sudanesisk mann med norsk statsborgerskap i Norge.

Begrunnelsen for avslaget var regelen Norge innførte i 2017, om at man ikke kan få slik oppholdstillatelse før begge partene har fylt 24. Kvinnen er født i 1997, og var derfor bare 22 år da hun søkte.

Mens rettsprosessen rundt avslaget har versert i norske domstoler, har kvinnen rukket å fylle 24. Hun har derfor nå fått opphold. Likevel har hun krevd dom på at avslaget krenket hennes rett til familieliv etter EMK artikkel 8. Borgarting lagmannsrett kom i fjor høst, under tvil, til at hun hadde rettslig interesse i en slik fastsettelsesdom.

Gjelder ikke «etniske nordmenn»

I retten anførte hun at heving av aldersgrensen til 24 år ikke har noen dokumentert effekt mot tvangsekteskap, og derfor ikke er et nødvendig eller proporsjonalt inngrep. I realiteten var lovendringen et innvandringsbegrensende tiltak, mente hun. Hennes prosessfullmektig fremhevet også at det i lovforarbeidene er uttalt at «etniske nordmenn og andre med typisk vestlig kulturbakgrunn» ikke rammes av regelen, og at det ikke kan være adgang til definere risikogrupper på den måten.

Hun fikk støtte fra ICJ-Norge, som i et støtteskriv anførte at alderskravet er i strid med retten til respekt for privatliv og familieliv etter EMK artikkel 8, og dessuten «åpenbart diskriminerende etter EMK artikkel 14, grunnet nasjonal opprinnelse».

Staten argumenterte mot, og anførte at den eventuelle forskjellbehandlingen hadde en saklig og legitim grunn.

Hoppet over spørsmålet

Dette spørsmålet endte lagmannsretten med ikke å ta stilling til, ettersom staten ble frifunnet på et annet grunnlag. Borgarting kom til at kvinnens rett til familieliv ikke var vernet etter EMK i det hele tatt, ettersom hun ikke hadde tilstrekkelig tilknytning til Norge. Hun oppholdt seg i Sudan, hadde ikke noe etablert familieliv med den norske statsborgeren, og ingen felles barn.

At hun var part i en tvist med norske myndigheter, var ikke alene tilstrekkelig til å være vernet etter EMK, mente dommerne. Kvinnens anke til Høyesterett ble ikke tillatt fremmet.

I spørsmålsskrivet EMD nå har sendt til norske myndigheter, reiser EMD begge problemstillingene. Staten blir bedt om å svare på om kvinnen er vernet av EMK, og om det foreligger et inngrep i hennes rettigheter etter EMK artikler 8 og 14.

– Vi har påpekt at så godt som ingen høringsinstanser støttet forslaget i sin tid, da det stilles spørsmål om formålet i særlig grad kan oppfylles ved regelen. I realiteten vil det potensielle tvangsekteskapet allerede være inngått, og effekten blir bare at de ikke vil få bosette seg i konvensjonsstaten – hvor de kanskje kunne fått hjelp av et hjelpeapparat. En regel som «bommer» på formålet vil gjerne være uforholdsmessig, sier advokat Karsten A. Anfinsen fra Haakstad & Co.

Han mener forarbeidenes uttalelse om at 24-årsregelen ikke skal ramme vestlige utlendinger, er problematisk.

– Satt på spissen må EMD ta stilling til om det er i tråd med diskrimineringsforbudet å plassere søkere i en risikogruppe ut fra etnisk og/eller religiøs tilhørighet, og som dermed møtes med mye strengere vilkår enn alle andre. Det vil si at førstnevnte må være 24 år, men «Per’s» ektefelle kan være 18 år, sier Anfinsen.

Ny sak på vei opp

Saken som nå skal opp i EMD, ble altså ikke fremmet til behandling i Høyesterett. Det gjorde derimot en helt parallell sak, som ble avgjort av Borgarting lagmannsrett i mars i år.

Denne anken ble behandlet i Høyesteretts ankeutvalg den 1. juli, en drøy måned etter at EMD hadde besluttet å slippe den første saken inn til behandling. Anfinsen er prosessfullmektig i begge sakene. Saken vil komme opp til høsten, men er ennå ikke berammet.

– Her er begge opprinnelig fra Kosovo, herboende er født og oppvokst i Norge, har hele sin skolegang og utdannelse i Norge, ingen «mistanke» om tvang. Men tvangsekteskap forekommer, dog sjelden, i Kosovo, og dermed rammes disse.

Han mener det potensielt vil være mange hundre slike saker som er avgjort på sviktende rettslig grunnlag, dersom Norge blir felt.

– Da kan vi kan meget vel ha en ny «NAV-skandale» i fanget, sier Anfinsen.