Norge var blant landene som intervenerte i saken, som ble løftet til storkammerbehandling i fjor vår. Norges bidrag var blant annet å understreke at norske myndigheters innsats for å hente hjem enkelte borgere fra den beryktede Al-hol-leiren utelukkende var fundert på humanitære hensyn – ikke på noen rettslig handleplikt.

Les: Retur av fransk IS-kvinne løftes til storkammer i Strasbourg

Dette er et syn flertallet i storkammeret, inkludert Arnfinn Bårdsen, deler. I dommen, som gjelder en fransk kvinne og hennes barn, skriver EMD:

«(...)there is no obligation under international treaty law or customary international law for States to repatriate their nationals. Consequently, French citizens being held in the camps in north-eastern Syria cannot claim a general right to repatriation on the basis of the right to enter national territory under Article 3 § 2 of Protocol No. 4. In this connection, the Court takes note of the concerns expressed by the respondent and intervening Governments about the potential risk, if such a right were to be instituted, of establishing recognition of an individual right to diplomatic protection which would be incompatible with international law and the discretionary power of States.»

Sluttet seg til IS

Den underliggende saken handler om to franske kvinner som i 2014 sluttet seg til IS i Syria. Klagerne er kvinnenes foreldre, som har forsøkt å få franske myndigheter til å hente døtrene og barnebarna hjem, eller «repatrieres».

Klagerne anførte for det første at deres rett til ikke å bli utsatt for umenneskelig behandling krenkes ved at døtrene ikke hentes. Dette basert på EMK artikkel 3, den såkalte torturparagrafen. Dette avviser EMD enstemmig.

For det andre anførte de at staten bryter artikkel 3 § 2 i fjerde tilleggsprotokoll, som sier at ingen skal nektes adgang til riket der man er borger. Her får klagerne medhold, men ikke fordi kvinnen og barna ikke er repatriert. I stedet slår EMD ned på at det ikke finnes et konkret enkeltvedtak om å nekte repatriering som klagerne kan angripe rettslig – det eksisterer kun et fravær av beslutning om repatriering.

– Dermed blir til slutt hele denne svært sensitive og omstridte saken avgjort på et prosessuelt grunnlag, noe som sikkert kan fremstå som en litt utilfredsstillende «midt-på-treet» løsning, sier professor Terje Einarsen ved UiB.

Utvider statens handleplikt

Einarsen mener at EMDs tilnærming til spørsmålet om statenes ansvar utenfor statsterritoriet alltid har inneholdt en del uklarheter, og at denne dommen ikke er noe unntak. For samtidig som kvinnen ikke har rett til å bli hentet hjem, lager EMD en ny doktrine om at det i ekstraordinære tilfeller kan eksistere enkelte handleplikter for hjemstaten.

Domstolen bruker det å skaffe borgeren pass, som et eksempel. Samtidig understrekes det at en slik handleplikt skal være meget snever. Situasjonen i Al-hol oppfyller kravene til ekstraordinære omstendigheter, mener flertallet. Det er dette som utløser klagernes rett til å få en forespørsel om repatriering forsvarlig behandlet.

– Dommen er ikke uten videre helt enkel å forstå fullt ut rent juridisk. Den har etter min mening et visst preg av manøvrering fra rettens side, men slik må det kanskje være i en så kontroversiell sak. Storkammerdommen er likevel viktig, ved at den slår fast at det kan eksistere positive handleplikter for medlemsstatene utenfor eget territorium, også hvor en stat ikke har kontroll over et territorium eller en person. Altså en viss utvidelse av statsansvaret etter kontroll-doktrinen, isolert sett. Samtidig medfører det forhold at plikten forankres i nevnte tilleggsprotokoll, mens EMK art. 3 avvises, at dommen ikke nødvendigvis får så stor betydning utenfor denne spesielle bestemmelsen, sier Einarsen.

EMD mener samtidig at konstateringen av EMK-krenkelse i dette tilfellet er tilstrekkelig reparasjon. Klagerne blir derfor ikke tilkjent noen økonomisk oppreisning, kun erstatning for sakskostnader.

– Dommen gjør at klagerne vil kunne rette en ny forespørsel til franske myndigheter om repatriering, sier Terje Einarsen.

Om en slik forespørsel vil bli innvilget, er etter alt å dømme en annen sak.

Tre dommere dissenterer, og skriver at de ikke er overbevist om at situasjonen for klagerne «justifies such an extensive interpretation of the scope of the right to enter one’s country».

Hele storkammerdommen finner du her.