1. juli 2014 reiste den da 25 år gamle kvinnen fra Frankrike sammen med mannen sin, for å slutte seg til IS i Syria. Der fødte hun to barn, før mannen døde i februar 2018. Allerede samme våren startet hennes advokat arbeidet med å få henne hjem til Frankrike.
I februar 2019 ble kvinnen pågrepet, og sammen med barna plassert i den beryktede al-Hol flyktningeleiren i det kurdiskkontrollerte nordøst-Syria. Der har familien vært siden.
Saken som nå er bragt til Menneskerettsdomstolen, handler om hvor langt myndighetenes ansvar strekker seg for å hjelpe dem hjem fra slike forhold som i al-Hol-leiren. Kvinnens foreldre har reist sak for domstolen i Paris, og anført at staten plikter å hente både kvinnen og barna, som i dag sju og fem år gamle, hjem.
Dette er samme leir som den norske IS-kvinnen satt i da hun og hennes barn ble hentet hjem av norske myndigheter.
Avvist i Frankrike
Kravet om midlertidig forføyning ble avvist av franske domstoler. Mandag kunngjorde EMD at klagen fra foreldrene for det første skal behandles etter hasteprosedyren i konvensjonens artikkel 41, og for det andre at den skal flyttes rett til storkammeret, uten å gå den normale veien om kammer med sju dommere.
Klagerne, som er i 60-årene, anfører for det første at deres rett til ikke å bli utsatt for umenneskelig behandling krenkes ved at datteren og barnebarna ikke hentes hjem. Dette basert på EMK artikkel 3, den såkalte torturparagrafen.
For det andre anfører de at staten bryter artikkel 3 § 2 i fjerde tilleggsprotokoll, om at ingen skal nektes adgang til riket der man er borger. Endelig mener de artikkel 13 ble brutt, om retten til effektive rettsmidler, da franske domstoler avviste kravet.
Norge intervenerer
Fem andre europeiske land har valgt å intervenere i den franske saken. Dette er Danmark, Storbritannia, Belgia, Nederland – og Norge. At nasjonalstatene vil ønske velkommen en utvikling der EMD pålegger statene forpliktelser utenfor ikke bare eget territorium, men også utenfor Europarådets territorium, har antagelig formodningen mot seg.
Professor i folkerett ved UiB, Terje Einarsen, mener klagen vil bli en meget interessant sak, med store konsekvenser.
– At EMD har besluttet å løfte den rett til storkammeret skyldes nok at dette gjelder mange saker i mange land, og at temaet dessuten er så omstridt i medlemsstatene. Hvis de skal ha en avgjørelse på dette, så må det skje i storkammer. Da blir det egentlig bare å forsinke prosessen å gå via behandling i kammer. Denne saken er vanskelig både juridisk og politisk.
– Finnes det paralleller til dette i andre rettsfærer?
– Ja, dette med rekkevidden av statenes hjelpeplikt har dukket opp i forbindelse med flyktninger i Middelhavet. Der har vi fått noen uttalelser fra FNs menneskerettskomité, som sammenholder menneskerettighetene med reglene om redningsplikt til havs. Dette er rettsområde som er i utvikling nå, foranlediget av de faktiske forholdene i Middelhavet, og nå Syria.
– Hva tror du om klagen?
– Det er klart at dette med staters positive forpliktelser utenfor eget territorium, det har vært et vanskelig emne. Men hvis du kommer i en situasjon der er reell risiko for at barn kan dø, så er det kan det spørres om det gjelder en positiv plikt for hjemstaten til å forhindre det. Du kan i hvert fall ikke prinsipielt avgrense ansvaret ved grensene, og si at det aldri vil kunne gjelde en slik plikt. Men det må finnes en aktuell tilknytning til den aktuelle staten, og det vil alltid måtte vurderes veldig konkret, sier Einarsen.
EMDs mer detaljerte pressemelding finner du her.
