I sitt svarbrev til Den europeiske komité for forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT) fortier Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) at deres retningslinjer åpner opp for en menneskerettsstridig praksis i form av generell og rutinemessig visuell inspeksjon av anus eller vagina. Når de samtidig viser til at kroppsvisitasjon i norske fengsler «are performed in compliance with the training given at the University College of Norwegian Correctional Service (KRUS) and with applicable legislation», skapes det et inntrykk av at KRUS går god for KDI sine menneskerettstridige retningslinjer. Det er rettssikkerhetsmessig problematisk.

Etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art 1 og Grunnloven § 92 har KDI og KRUS en konvensjons- og grunnlovsrettslig forpliktelse, gjennom lovgivning og utdanning å sikre at tjenesteutøvelsen til de kriminalomsorgstilsatte er i samsvar med menneskerettighetene.

I The European Code of Ethics for Prison Staff § 1 gjøres det rede for hva denne sikringsplikten innebærer. Der slås det fast at «the main objectives of prison staff in a democratic society governed by the rule of law shall be to carry out all their duties in accordance with national law and international standards and to protect and respect the fundamental rights and freedoms of individuals as enshrined, in particular, in the European Convention on Human Rights».

Hva dette betyr i forhold til den rettslige undervisningen de fengselstilsatte skal gis, er nærmere beskrevet i FNs reviderte minimumssstandarer for fangebehandling § 76, De Europeiske fengselsreglene § 81.4, Europarådets rekommandasjon R (97) 12 § 14 med kommentarer og Europarådets retningslinjer vedrørende utdanning og trening av fengselstilsatte vedlegg 1. Ifølge dette regelsettet skal opplæring for fengselspersonell omfatte internasjonale og regionale menneskerettighetsinstrumenter og standarder, utviklet av FN og Europarådet.

Etter Universitets- og høyskoleloven § 1-5, 1. ledd plikter KRUS å tilby en utdanning på høyt internasjonalt nivå. Etter Kriminalomsorgsmeldingen og Kriminalomsorgens egen virksomhetsstrategi innebærer det en kunnskaps- og forskningsbasert fengselsbetjentutdanning av høy kvalitet som støtter opp under nødvendig fag- og profesjonsutvikling, ved å reflektere den utviklingen som skjer nasjonalt og internasjonalt.

I rapporten Krafttak for juridisk forskning, som er fulgt opp i Justisdepartements FOU-strategi, vises det til at regelverksverksutviklingen kjennetegnes ved en europeisering av retten, spesielt innenfor det internasjonale menneskerettsvernet. Rettsvitenskapen må vris mot en internasjonal orientering, slik at straffesakskjeden settes i stand til å kunne analysere og forstå denne rettsutviklingen. Manglende juridisk kunnskap om det internasjonale regelverket kan føre til rettslig forfall, med store konsekvenser for befolkningens rettssikkerhet og velferd.

Kriminalomsorgen trenger etter dette komparativ forskning. Ved å vurdere vårt nasjonale regelverk opp mot det internasjonale vil vi få øye på sider ved vårt regelverk som må endres, for å bringes i samsvar med våre menneskerettslige forpliktelser.

Når det gjelder undervisning i det menneskerettslige lovverket og dets regelverksforståelse plikter KRUS, i henhold til Menneskerettsloven §§ 2 og 3 og forarbeidene til Straffegjennomføringsloven, å legge til grunn den tolkningen som best samsvarer med de internasjonale menneskerettighetsstandardene.

Ifølge Den Europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) sin praksis, er EMK et levende instrument, som må tolkes i lys av retts- og samfunnsutviklingen. I Muršić mot Kroatia viser dommer Pinto De Albuquerque til at det har «led the Court to support its reasoning by reference to norms emanating from other Council of Europe organs.The Committee of Ministers’ recommendations and the CPT standards are (…) not de lege ferenda standards, but truly normative instruments which “provide guidance as to the approach which should be taken to interpreting” the Convention».

Spørsmålet om hva som er profesjonell og forsvarlig fremgangsmåte når det gjelder kroppsvisitasjon er regulert i Straffegjennomføringsloven § 28 med tilhørende forskrift og retningslinjer. Regelverket tar i begrenset grad opp i seg de internasjonale menneskerettighetsstandardene om kroppsvisitering av innsatte. Det åpnes opp for at man på helt generelt grunnlag, uten krav til noe konkret mistanke, kan benytte speil for å lette besiktigelsen av de mest intime kroppsdeler som anus og vagina.

Etter de medisinske anbefalingene til The World Medical Association bør denne fremgangsmåten forbys. Den er svært invaderende med fare for fysiske og psykiske skadevirkninger og har tvilsom sikkerhetsmessig pålitelighet. Dette synet er fulgt opp i FNs minimumsstandarder for fangebehandling § 52 samt Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen. I Frérot mot Frankrike av 2007 fastslår de at visuell inspeksjon av anus eller vagina i form av dype knebøy på generelt grunnlag, innebærer «a serious affront to dignity, a feeling of arbitrariness, inferiority and anxiety which results in a degree of humiliation exceeding the level that strip-searches of prisoners inevitably involve». Dette kan kun foretas når det foreligger «strong and specific suspicions that prohibited objects are concealed» i den del av kroppen.

Det er nærliggende å tolke dette slik at det stilles krav til kvalifisert sannsynlighetsovervekt for å kunne visuelt inspisere anus eller vagina. Denne internasjonale regelverksforståelsen har KRUS, siden 2016, lagt til grunn i våre juridiske forelesninger om kroppsvisitasjon.  

I Obiora-saken kritiserer Sivilombudsmannen Politidirektoratet og Politihøyskolen for ikke å ha overholdt sin sikringsplikt etter EMK art. 1, om ved lov og utdanning å respektere og beskytte menneskerettighetene. De kritiseres for ikke å ha holdt seg faglig oppdatert og fulgt opp internasjonal medisinske kunnskap samt uttalelser fra CPT med relevans for de medisinske og politifaglige vurderinger i forhold til forsvarlig metodebruk.

KRUS har et særskilt undervisningsansvar i å sikre at profesjonsutøvelsen er i samsvar med menneskerettighetene. Det er derfor svært alvorlig når KDI overfor CPT gir inntrykk av at den menneskerettsstridige praksisen med rutinemessig visuell inspeksjon av anus eller vagina på generelt grunnlag er i samsvar med opplæringen som gis på KRUS.

Etter Universitets- og høyskolelovutvalget skal KRUS fungere som et kritisk korrektiv til KDI. Ivaretakelse av denne maktkritiske funksjon er en viktige bærebjelker i vårt demokratiske samfunn.

Når KDI fordekt nærmest ilegger KRUS et medvirkningsansvar svekkes tilliten til KDI, som et pålitelig fagdirektorat, og KRUS, som en autonomt maktkritisk institusjon. Når tilliten til rettsinstitusjoner svekkes, svekkes demokratiet og rettsstaten.