BERGEN: I likhet med Abel-prisen, ble Holberg-prisen opprettet av Bondevik II-regjeringen tidlig på 2000-tallet. Tanken var å øke statusen til de fagene som ikke dekkes av Nobels testament. Og selv om det nok er litt igjen til Nobel-status, fikk jussprofessor Cass R. Sunstein fra Harvard omtale i blant annet New York Times da han i mars ble tildelt utmerkelsen for 2018.
6. juni overrakte Kronprins Haakon selve prisen, under en seremoni på Universitetet i Bergen.
I sin takketale presenterte Sunstein et overblikk over sin juridiske filosofi.
Superstjerne
Sunstein har over de siste 10-15 årene oppnådd noe av en superstjerne-status innen amerikansk akademia. Dette skyldes ikke bare hans omfattende og banebrytende akademiske arbeid, men også det faktum at han på 90-tallet ble kompis med sin daværende kollega på Chicago Law School, Barack Obama.
Vennskapet førte til at han i 2008 traff en av Obamas valgkampstrateger, Pulitzer-prisvinner Samantha Power, som han i dag er gift med. Power var Obamas ambassadør til FN de siste fire årene av hans presidentperiode, samtidig som Sunstein ble utnevnt til å lede det litt mindre glamorøse White House Office of Information and Regulatory Affairs. Kontoret er i sin funksjon en litt fjern slektning av det norske Regelrådet, en slags juridisk riksrevisjon.
Regulerings-liberaler
Ett av Sunsteins kjennemerker har vært hans evne til å dra veksler på andre vitenskapelige disipliner i sin tilnærming til forvaltningsrettslige og statsrettslige emner.
Han er en varm forsvarer av matematisk rasjonalitet i beslutningsprosesser, i motsetning til «rene preferanser» fra blant andre interesseorganisasjoner.
I hans mest kjente bok, «Nudge: Improving Decisions about Health, Wealth, and Happiness» (2008), skisserer han en liberal tilnærming til adferdsregulering, der statens oppgave er å gjøre det enklere å gjøre gode valg, men likevel relativt kostnadsfritt å gjøre dårlige.
I Holberg-komitéens begrunnelse pekes det blant annet på Sunsteins akademiske innspill innen et vidt spekter av felter. Komiteen nevner dommeres forutinntatthet, likekjønnet ekteskap, dyrs rettigheter, kvoteringstiltak og nye utfordringer for ytringsfriheten:
«Hans fremragende forskning, politiske engasjement og stadige søken etter praktiske løsninger, så vel som hans motstand mot defaitisme i møte med politisk og administrativ kompleksitet, og hans utrettelige forsvar for den opplyste, offentlige samtalen, gjør ham til en av vår tids viktigste intellektuelle», skriver komitéen.
Les hele juryens begrunnelse her
Forsvarte dødsstraff
Listen over klassiske liberale standpunkter forfektet av Sunstein er lang. Han vil bekjempe fattigdom, diskriminering og klimakrisen. Men hans ståsteder er rasjonelt begrunnet, og lander ikke alltid i de klassiske politiske leire.
Når komitéen ramser opp hans kampsaker, velger de da også å hoppe over de mer – med skandinaviske øyne – kontroversielle innspillene fra Sunstein. I 2005 skrev han et teoretisk forsvar for dødsstraff, basert på en kost-nytte analyse av hvor mange som ville dø om man lot være å drepe drapsmenn:
«Recent evidence suggests that capital punishment may have a significant deterrent effect, preventing as many eighteen or more murders for each execution. This evidence greatly unsettles moral objections to the death penalty, because it suggests that a refusal to impose that penalty condemns numerous innocent people to death. Capital punishment thus presents a life-life tradeoff, and a serious commitment to the sanctity of human life may well compel, rather than forbid, that form of punishment.»
Artikkelen ble svært varmt omfavnet av dødsstraff-tilhengerne, og ble sågar brukt som rettskilde av den ultra-tradisjonalistiske (nå avdøde) høyesterettsdommeren Antonin Scalia. Som for øvrig var nok en av Sunsteins gamle venner fra Chicago Law School.
Hyllet Scalia
Statistikken artikkelen var basert på, om de 18 sparte livene pr. henrettelse, ble imidlertid sterkt omdiskutert. Og etter å ha blitt sitert av Scalia, skrev Sunstein en replikk i Washington Post, der han understreket at det ikke finnes noe sikkert statistisk grunnlag for påstanden om at dødsstraff sparer liv. Men OM det gjør det, så kan dødsstraff forsvares, mener han:
«We concur with Scalia that if a strong deterrent effect could be demonstrated, a plausible argument could be made on behalf of executions. But what if the evidence is inconclusive? We are not sure how to answer that question.»
Da Scalia døde, omtalte Sunstein ham som en av de største høyesterettsdommere i amerikansk historie.
Abort
I sin neste bok, «The cost-benefit revolution» (slippes i august), skriver Sunstein om hvordan politikkutforming bør være basert på grundige kost-nytte-analyser, heller enn intuisjon, «popular opinion», interesseorganisasjoner og anekdotiske bevis.
Sunstein har også kritisert Roe V. Wade, den berømte dommen som forbyr amerikanske delstater å forby abort.
«It is no wonder that millions of Americans felt, and continue to feel, that the court refused to treat their moral convictions with respect», skrev Sunstein i 2008. Og videre:
«As it was written in 1973, Roe v. Wade was far from a model of legal reasoning, and conservatives have been correct to criticize it. The court failed to root the abortion right in either the text of the Constitution or its own precedents.»
Samtidig mener han at dommen nå har vært landets lov så lenge, at det ikke nødvendigvis er riktig å forkaste den:
«No one should disparage the convictions of those who believe that abortion is an immoral act. But after more than three decades, a decision to overrule Roe v. Wade, and to throw an established domain of human liberty into turmoil, would be anything but conservative.»
Riksrett og Trump
Tidligere i vår utga Sunstein artikkelsamlingen «Can It Happen Here? Authoritarianism in America».
– Jeg føler meg veldig sikker på at USA ikke er på vei å bli fascistisk. Vår demokratiske institusjon er veldig sterk, så risikoen er nok større i land som Tyrkia. Det som faktisk er et problem, er at vi har en president som ikke bryr seg om russisk hacking, sa Sunstein i et intervju med Aftenposten da prisen ble kunngjort.
I boken ramser Sunstein, ifølge New York Times, opp en rekke punkter der han mener Trump potensielt kvalifiserer til å bli stilt for riksrett.
