Det arbeides for tiden med en stortingsmelding om norsk straffegjennomføring. Bakgrunnen for meldingen er et ønske om å gi et bedre tilbud til de som gjennomfører straff, som i sin tur vil bidra til et tryggere samfunn.

Initiativet er viktig. For å oppnå målet er det nødvendig å tørre å tenke nye tanker om den strukturelle sammensetningen av straffegjennomføringen. Justisminister Aas-Hansen har så langt vært et friskt pust i justispolitikken, og vi har tiltro til at hun ikke vil skuffe oss i denne sammenhengen heller.

Ingen mellomting

Norge er for mange kjent som et land med gode fengselstilbud. Det er riktig, men det finnes også en skyggeside. For å forstå hvordan disse virkelighetene kan eksistere samtidig, er det viktig å vite to ting. Den første er at norske fengsler i hovedsak bare opererer med to sikkerhetsnivå: høy og lav. Det finnes ikke en mellomting. Den andre er at hovedregelen ved innsettelse er høysikkerhet. Det har den virkningen at den klart største andelen av innsatte soner på høysikkerhet.

Sikkerhetsregimet i høysikkerhetsfengsler medfører mer inngripende og rutinemessige kontrolltiltak. For eksempel kan innsatte på høysikkerhet bare snakke med familien sin over telefon i 30 minutter hver uke, uten at dette må begrunnes i individuelle forhold. Innsatte på høysikkerhet er også innelåst store deler av døgnet. Det som ofte omtales som isolasjon.

Må snus opp ned

Isolasjonsproblematikken i norske fengsler er ikke et nytt fenomen, tvert imot. Det har blitt løftet frem som en menneskerettighetsutfordring i en årrekke, og ble senest kritisert av den Europeiske torturkomiteen nå i januar. Det er grundig dokumentert at isolasjon kan bidra til alvorlige helseskader, herunder økt risiko for selvskading, utvikling av alvorlig psykisk uhelse og selvmord.

Høysikkerhetsfengsel er svært ressurskrevende, og medfører slik det er i dag en rekke kontrolltiltak for innsatte som ikke er nødvendige for alle de anvendes overfor. I Danmark har de bestemt seg for at skadevirkningene av isolasjon er for store, og har tatt aktive grep for å begrense bruken. Advokatforeningen mener at det samme er mulig i Norge.

For å oppnå målet med meldingen må vi snu opp ned på måten vi tenker på sikkerhet i fengslene. Der kontrolltiltakene heller må være begrunnet i vurderingen knyttet til den enkelte innsatte. Hvis du sitter inne for mindre tyveri, er det sjeldent nødvendig med de samme kontrolltiltakene som når du er dømt for gjentatt og grov vold.

Anbefalinger

En strukturell endring av kriminalomsorgen vil ikke bare være kostnadsbesparende, men vil medføre en straffegjennomføring mer i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser. På denne bakgrunn mener Advokatforeningen at fremtidens straffegjennomføring bør inneholde:

  • Fengsler med graderte sikkerhetsnivåer,
  • Individuelle risikovurderinger - altså at kontrolltiltak må begrunnes i individuelle behov og
  • En lovfesting av rett til minst 8 timer fellesskap.

Advokatforeningens ønske er at dette perspektivet vies tid i den kommende meldingen, og at den nye regjeringen tør å satse på en reform som ikke bare passer på at vi utenfor murene er trygge, men som også rehabiliterer de innenfor murene – og med det passer på at vi får trygge naboer.