Endringer i foretaksstraffen – en balansegang mellom effektive og for effektive regler

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har advokat og ph.d. Knut Høivik evaluert reglene om foretaksstraff og korrupsjon. Høivik vurderer en rekke av problemstillingene som oppstår ved bruk av foretaksstraff, herunder tilknytningen som er påkrevd mellom foretaket og den som har begått lovbruddet, og betydningen av forebyggende tiltak foretaket iverksetter. Generelt vurderes det også hvordan reglene om foretaksstraff kan effektiviseres uten at man kommer i strid med grunnleggende rettsstatsprinsipper.

Det har gått nesten 30 år siden den generelle hjemmelen for foretaksstraff ble innført i straffeloven. Siden dette har vi hatt en utvikling i retning av et mer skjerpet ansvar for foretakene, og det er derfor på tide å vurdere om regelverket bør oppdateres. At straffansvaret for foretak er blitt skjerpet er tydelig for eksempel ved overtredelser av forurensingsloven – her er hovedregelen at foretaket skal ilegges straff. En generell skjerping av foretakenes ansvar ble også lovfestet i straffeloven av 2005, der det ble fastslått at foretaket kan straffes selv om ingen enkeltperson kan straffes for forholdet.  

En slik objektiv strafferegel bidrar utvilsomt til en effektivisering av reglene om foretaksstraff. Etter Høyesteretts dom fra 15. april i år er det imidlertid klart at regelen var for effektiv – Høyesterett konkluderte med at en adgang til å ilegge straff uten skyldkonstatering ikke er forenelig med straffebegrepet i Menneskerettighetskonvensjonen artikkel 6 nr. 2 og artikkel 7.

Til tross for at det må innfortolkes et krav om subjektiv skyld i regelen om foretaksstraff (riktignok kun krav om simpel uaktsomhet), er det flere andre måter å effektivisere regelverket på. I Høiviks utredning foreslås blant annet følgende endringer i straffelovens regel om foretaksstraff:

• Ordlyden «på vegne av» i straffeloven § 27 foreslås endret til et krav om at lovbruddet er begått «under utøvelsen av foretakets virksomhet». Formålet med forslaget er å klargjøre at foretaket holdes ansvarlig for egne handlinger.
• Det bør innføres en særskilt rettsstridsreservasjon for foretaksstraff som går ut på at foretaket bare straffes når det kunne forhindret lovbruddet ved organisatoriske tiltak.
• Krav om subjektiv skyld for foretak (i tråd med Høyesteretts dom fra april), hvor det presiseres at ordinær uaktsomhet som hovedregel er tilstrekkelig.
• En særskilt regel om at foretaket er ansvarlig for passiv medvirkning til lovbrudd i andre foretak som det har en reell instruksjons- og kontrollmyndighet over (som blant annet vil bidra til å skjerpe morselskapers ansvar for lovbrudd i datterselskaper og oppdragsgiverforetaks ansvar for lovbrudd i oppdragstakerforetak).
• Å ta bort foretaksstraffens fakultative karakter. Begrunnelsen til Høivik er at kan-skjønnet skaper unødvendig uklarhet om ansvarets rekkevidde, og at man ved å innta en særskilt rettsstridsreservasjon får mindre behov for en skjønnsmessig «kan»-vurdering.
• En mer detaljert regulering i straffeloven § 28 av metoden for utmåling av bøtestraff mot foretak med utgangspunkt i foretakets økonomi.
• Å tydeliggjøre betydningen av selvrapportering og samarbeid med politi- og påtalemyndighet for straffutmålingen, ved å innta en egen regel om dette i straffeloven § 28 tredje ledd.
• At foretak ikke skal ha et selvinkrimineringsvern.
• Det gis innsynsrett i påtaleavgjørelser mot foretak, samt at forelegg mot foretak publiseres offentlig.

Høiviks forslag gir foretakene en ytterligere oppfordring om å ha på plass klare retningslinjer og instrukser, og til å ha gode rutiner for oppfølgning og kontroll. Ved å innta en særskilt rettsstridsreservasjon, og lage tydeligere regler for utmåling av bøtestraff, vil foretaksstraffen også bli mer forutsigbar. I tillegg vil en tydeliggjøring av tilknytningen man må ha til selskapet for at foretaket kan straffes, kunne forhindre ansvarspulverisering.

Til sist er det også et godt forslag at forelegg mot foretak publiseres, for eksempel på Lovdata. Det er i dag svært vanskelig å forstå hvordan et forelegg blir utmålt, i mangel på klare retningslinjer og tilgjengelig praksis. Ved å få innsyn i forelegg andre foretak har blitt ilagt vil det bli enklere å forstå om boten man har mottatt er riktig utmålt eller om man skal bruke tid og krefter på å bestride det.