Entreprenøren Consto var hyret inn for å rehabilitere rådhuset i Narvik, men prosjektet fikk problemer da det like før overlevering oppsto brann i en av fyrkjelene i bygget. Brannen forsinket sluttføringen, og det kom etterhvert til en tvist mellom Consto og kommunen om hvem som hadde ansvaret for merkostnaden.

Denne tvisten vant kommunen fullstendig i 2019. Dette til tross for at kommunen helt frem til hovedforhandling tilbød Consto et forlik. Consto anførte at de hadde krav på fristforlengelse, men Trondenes tingrett konstaterte at stevningen ble tatt ut først ti måneder etter overtakelsen, mens fristen i standardavtalen var åtte måneder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Droppet forliket

Kjernen i saken Hålogaland lagmannsett nå har behandlet, er om det var uaktsomt av advokaten ikke å rådgi sin klient til å ta imot forlikstilbudet fra kommunen, som ville vært langt billigere for klienten enn det fullstendige tapet det endte med i tingretten.

Det ble altså ikke lagt ned påstand om at selve fristoversittelsen i seg selv var erstatningsbetingende, fokuset var på rådgivningen rundt forlikstilbudet.

Berg, Lars-Henrik.jpg
Lars-Henrik Winsnes Berg fra Brækhus representerte entreprenøren som vant frem.

Lagmannsretten mener det samlet sett er liten tvil om at advokaten – da forlikstilbudet fra kommunen forelå – forstod at det forelå en høyst reell risiko for at kommunen ville få medhold. Retten skriver:

«Under enhver omstendighet hadde han forstått det da han i desember 2018 varslet sitt ansvarsforsikringsselskap om mulig ansvar. At han iallfall under hovedforhandlingen i tvisten med Narvik kommune innså at prosessrisikoen var betydelig, illustreres av hans forslag til Tryg - som sitt ansvarsforsikringsselskap – om eventuelt å bidra med MNOK 4 som element i en minnelig avtale mellom Consto og kommunen. Heller ikke på det tidspunkt ga han Consto noe klart råd.»

Fortalte ikke om kontakt

At advokaten ikke opplyste sin egen klient om kontakten med ansvarsforsikringsselskapet gir etter lagmannsrettens syn en klar indikasjon om at han opplevde situasjonen som vanskelig.

«Det er i tilfelle lett å forstå», fortsetter lagmannsretten, og peker på at det var advokatens forsømmelse ved å oversitte søksmålsfristen som gjorde at det i det hele tatt var grunnlag for kommunens preklusjonsinnsigelse.

Tryg forsøkte å anføre at Consto hadde medvirket til tapet ved ikke å inngå forliket de ble tilbudt. All den tid retten legger til grunn at det er advokatens feil at forliket ble avvist, får heller ikke dette gehør i lagmannsretten.

«Slik saken står og med det ansvarsgrunnlag som påberopes, gir det liten mening å anføre at Consto – ved ikke å akseptere kommunens forlikstilbud – unnlot å oppfylle sin tapsbegrensningsplikt slik Tryg subsidiært har anført.»

I tillegg til det direkte tapet på 7,1 millioner kroner, tilkjennes entreprenøren snaut 1,2 millioner kroner i sakskostnader for to instanser. I tillegg kommer sakskostnadene fra den opprinnelige hovedforhandlingen og forsinkelsrenter, slik at totalen blir over 10 millioner.