Forliksrådet er et tvisteløsningsorgan bestående av tre lekdommere og tre varamedlemmer. Et av formålene bak forliksrådsbehandling er å løse sivilrettslige tvister gjennom mekling eller dom på en effektiv, rimelig og ressursbesparende måte, på et lavest mulig domstolsnivå. Hvert år avsier forliksrådene dom i flere tusen saker. 2018 avsa forliksrådene 3378 domsbeslutninger, 50.939 fraværsavgjørelser, samt inngikk forlik i 3206 saker av totalt 81.125 saker.

Det at forliksrådet skal fungere som et lavterskel- konfliktløsningstilbud for mannen i gata, er i og for seg et godt utgangspunkt. Likevel må også et slikt lavterskeltilbud innfri visse kvalitetskrav for å sikre en forsvarlig og rettferdig behandling av sakene som sikrer partenes rettssikkerhet.

Minimumskrav

Forliksrådets mål er å komme frem til en minnelig løsning der partene oppnår enighet. Likevel kan en meklingsprosess ofte være komplisert og langtekkelig, særlig i saker med et høyt konfliktnivå.

For å håndtere en meklingsprosess på en forsvarlig måte, bør det kreves visse kvalifikasjoner, herunder at man mestrer ulike meklings- og forhandlingsteknikker. Forliksrådets meklere må delta på et kurs i mekling, de får en innføring i juss, og meklerne har mulighet til å rådføre seg med personer med juridisk kompetanse.

Likevel kan man spørre seg om dette et tilstrekkelig for å tilfredsstille de minimumskrav man må kunne forvente av meklere som skal lede en meklingsprosess der ofte store summer og personlige offer står på spill.

Profesjonelle konfiktmeklere

Jussformidlingen er av den oppfatning at en ordning tilnærmet Husleietvistutvalget i større grad vil sikre borgernes rettssikkerhet. Til sammenligning bruker Huseleietvistutvalget (HTU) jurister som også har utdanning innen mekling. HTU er en statlig etat under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og behandler tvister mellom utleiere og leietakere om boligutleie.

HTUs bruk av profesjonelle konfliktmeklere tror vi kan være en viktig årsak til at over 75 prosent av sakene som mekles i HTU blir forlikt. Et høyt antall forlikte saker er ressursbesparende for både samfunnet og for partene i konflikten, da man slipper å bruke mer tid og midler på sakene. I 2018 ble det inngått forlik i 6 prosent av sakene som ble bragt inn for forliksrådene.

Dersom forliksrådene hadde benyttet seg av profesjonelle konfliktmeklere, kan det tenkes at forliksprosenten hadde gått opp. Dette hadde vært en avlastning for rettssystemet, og til fordel for samfunnet og partene.

Adgangen til å avsi dommer

Forliksrådet kan på nærmere angitte vilkår avsi dom. Når medlemmene i forliksrådene som nevnt ikke har juridisk utdannelse, kan det stilles spørsmål ved om forliksrådene er kompetente til å avsi dom, og om nødvendige rettssikkerhetsprinsipper ivaretas. Dersom forliksrådet skal avsi dom, må samtlige forliksrådsmedlemmer være enige om at domsgrunnlaget er tilstrekkelig. I praksis betyr dette at forliksrådet har mulighet til å avstå fra å avsi dom dersom de mener at sakene er for kompliserte. Imidlertid er det usikkert om denne sikkerhetsventilen fungerer optimalt i tilfeller der forliksrådene ikke forstår sakens kompleksitet og hvor vanskelig jussen faktisk er.

Flere har opp gjennom årene tatt til orde for å endre forliksrådenes domsmyndighet, deriblant Høyer og Høyer. I sin artikkel foreslår de at en jurist med meklingserfaring skal erstatte lekmannsordningen, og at en slik endring ikke trenger å være mer kostbar enn nåværende ordning med tre ikke-jurister. Jussformidlingen støtter forslaget og mener en slik endring i større grad vil sikre den enkeltes rettssikkerhet og bidra til å kvalitetssikre forliksrådsbehandlingen.

Forliksrådets begrunnelse

En annen problematisk side ved dagens forliksrådsordning er forliksrådets domsbegrunnelser, eller manglende begrunnelse i så måte. En grunnleggende rettsikkerhetsgaranti i norsk rett, og som også inngår i retten til rettferdig rettergang etter EMK art 6 nr. 1, er at dommer skal inneholde en tilstrekkelig begrunnelse. Tvistelovutvalget (Rett på sak) foretok en undersøkelse i 2001 om dommene avsagt i forliksrådet var tilstrekkelig begrunnet. Halvparten av dommene tvistemålsutvalget gjennomgikk, inneholdt ingen begrunnelse, mens av de dommene som var begrunnet, var rundt 30 % av disse kun delvis begrunnet. Utvalget kom frem til at 21 % av dommene ikke oppfylte minstekravene som stilles til begrunnelse av dommer etter EMK, og konkluderte med at kvaliteten på dommene som avsies i forliksrådene samlet sett ikke var tilstrekkelig gode. Tallene som presenteres i utredningen er urovekkende, og mangelfulle begrunnelser som strider mot retten til en rettferdig rettergang etter EMK, gir en klar indikasjon på at forliksrådene bør fornyes. Det bemerkes at undersøkelsen ble utført under datidens tvistelov, hvor det ble tatt utgangspunkt i kravene til begrunnelse som gjaldt på det tidspunktet. Videre er det verdt å merke seg at kravene til begrunnelse er blitt strengere siden den gang, og tallene er trolig høyere i dag.

Bør forliksrådene endres?

Basert på det ovennevnte, kan det stilles spørsmål ved om dagens forliksrådsordning er tilstrekkelig forsvarlig. En endring av dagens forliksrådsordning hvor en jurist med meklingserfaring leder sakene, kan i større grad sikre allmennhetens rettsikkerhet og retten til rettferdig rettergang etter EMK, samt gi forliksrådene en fornyet tillit blant befolkningen.