Maria Hessen Jacobsen er oppnevnt som bistandsadvokat for de etterlatte etter selvdrapet på Bredtveit i mars.
Sivilombudet har i dag lagt frem sin rapport fra besøk i Bredtveit. Rapporten er rystende, og beskriver årsaken bak ombudets varsel om «kritiske og livstruende forhold» i etterkant av besøket deres i fengselet i mars i år.
Uforsvarlig bemanning, alvorlige mangler ved helsehjelp, alvorlig og hyppig selvskading og selvdrapsforsøk som møtes med isolasjon og som gjør de innsatte sykere. Ingen ytre kontroll og fungerende tilsyn.
Beskrivelsen av en frysende innsatt innelåst i flere dager på sikkerhetscelle, sovende på betonggulv uten madrass, gjør realiteten åpenbar: Dette er et svik.
Advokatforeningen mener rapporten bekrefter våre medlemmers erfaringer over tid som advokater for kvinner på Bredtveit, og viser en grunnleggende svikt på alle nivåer og i etatene som skulle fungere hver for seg og sammen for å hindre umenneskelig og nedverdigende behandling. Og som skulle hindre tap av liv.
I tillegg beskrives alvorlig systemsvikt hos både helsevesen, kriminalomsorgen og hos tilsynsmyndigheter. Dette har ført til det vi i advokatforeningen vil beskrive som en konstant fare for lidelse hos innsatte som overstiger torturforbudet.
Beskrivelsene av alvorlig lidelsestrykk som har vært adressert med innlåsing og restriksjoner, gjør oss bekymret både for de konkrete sakene, men også for at innsatte som har hatt et stort behov for hjelp har unnlatt å be om dette av frykt for isolasjon. At isolasjon også er nevnt brukt som trussel ovenfor innsatte er helt uforståelig.
Funnene som er beskrevet er så alvorlige som det kan bli; det er tale om fare for liv grunnet forhold som er fullt håndterbare med nok ressurser og struktur, og dette skal ikke kunne skje.
Og dette er ikke nytt. Flere aktører har bedt om at kvinners soningsforhold blir gransket og rettet. Advokatforeningen rettet årets 8. mars tale til manglene ved kvinners soningsforhold. Bare tre dager senere begikk en kvinne selvdrap foran ansatte og innsatte på Bredtveit.
Justisdepartementet agerte på Sivilombudets varsel i mars med å etablere Skien fengsel som soningstilbud for kvinner. En leder gikk av.
Etter mange år med stadig nye oppslag og rapporter om kvinners soningsforhold i Norge, er det ikke tilstrekkelig å bare flytte kvinnene til et nytt fengsel. Det var ikke murene og bygningene som skapte denne situasjonen. Justisministeren forventer at kriminalomsorgen rydder opp, men glemmer sitt overordnede ansvar for den situasjonen også kriminalomsorgen er blitt satt i, gjennom nedskjæringer.
Det er tale om manglende ressurser over mange år, kulturer som er etablert uten tilstrekkelig ekstern kontroll, en nummenhet ovenfor alvorlig psykiske lidelser, en manglende samhandling mellom etater, og en politisk uvilje til å ivareta omsorgsansvaret staten har ovenfor våre aller svakeste medborgere.
Rapporten bør være en vekker for politikere og samfunnet som helhet. Vi kan ikke tillate at personer som er lovlig frihetsberøvet utsettes for tortur og umenneskelig behandling, slik situasjonen har vært på Bredtveit over år. Noe må skje, og det må skje nå.