Rundt 10 prosent av innsatte i norske fengsler har en form for utviklingshemming, viser et estimat fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Nå etterlyser ombudet en lovregulering som sikrer tilrettelegging av avhør for personer med utviklingshemming. Årsaken er en bekymring for at utviklingshemmede kan ha vanskeligheter med både å forstå og å gjøre seg forstått på samme måte som befolkningen ellers.
– Denne manglende rettssikkerheten kan resultere i justisfeil, hvor utviklingshemmede kan bli feilaktig dømt eller misforstått i rettssystemet. Vi vet det har gått galt tidligere, blant annet i Fritz Moen-saken, sier ombud Bjørn Erik Thon.
EMK-stridig
Han mener slik manglende tilretteleggingen kan være brudd på kravet om rettferdig rettergang etter EMK og Grunnloven. Bakgrunnen for utspiller er at ombudet nylig la frem en rapport om mangler ved Norges inkorporering av CRPD, FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.
– Den beste måten å sørge for ivaretakelse av rettsikkerheten til denne gruppen, er at det innføres en konkret lovhjemmel, hvor det klart kommer frem hvilke rettigheter straffeforfulgte med utviklingshemming har. At folk avhøres på en måte som gjør at de forstår, og kan forklare seg, er nødvendig for at saken skal bli rett opplyst, og at domstolene skal ha et riktig grunnlag for å komme frem til en riktig dom, sier Thon.
Utredning neste år
Riksadvokaten har i et rundskriv fra 2019 lagt til grunn at politiet må vurdere om personer med funksjonsnedsettelser skal avhøres ved barnehus. Regjeringen nedsatte i sommer et utvalg som skal utrede blant annet disse spørsmålene. Utvalget ledes av tidligere kartverksdirektør Anne Cathrine Frøstrup, og skal levere senest 1. september 2024.
Ombudet mener det er for lenge å vente på en utredning neste høst, og mener bevisstgjøring innad i politiet kan gjennomføres uten større utredninger.
– Det kan være stigma knyttet til det å ikke forstå informasjon og det å lese situasjoner, slik at det er lite sannsynlig at personer som trenger tilrettelegging alltid vil be om dette selv. Derfor er det ekstra viktig at polititjenestepersoner og påtalejurister er oppmerksomme på når det er behov for tilrettelegging. Det er viktig at det satses innad i politiet, på skolering i identifisering av tilretteleggingsbehov, sier Thon.
30 lovendringer
Han trekker frem bruk av støtteperson, flere pauser, bruk av bilder og visuelle hjelpemidler og enkelt språk som naturlige virkemidler.
– Mangelen på tilpassede avhørsmetoder er etter vår mening ikke i tråd med bestemmelsene i CRPD, og er et av flere kritiske punkter vi har identifisert. Vi mener det må gjøres endringer i over 30 lover, for at Norge skal operere i tråd med FN-konvensjonen, sier Thon.
.jpg.jpeg?quality=85)