Etter EU-traktaten artikkel 107(2)(b) (TFEU) kan Kommisjonen tillate medlemsland å yte ellers ulovlig statsstøtte i eksepsjonelle situasjoner.
I går ble denne artikkelen satt i verk, etter at Danmark søkte om tillatelse til en tiltakspakke på 91 millioner danske kroner. Tiltakene skal gå til å støtte arrangører av arrangementer som har måtte avlyse som følge av restriksjonene. I en pressemelding skriver Kommisjonen:
«This is the first and only State aid measure notified by a Member State to the Commission in relation to the COVID-19 outbreak so far. The Commission approved the scheme under EU State aid rules within 24 hours of receiving the notification from Denmark. The Commission stands ready to work with all Member States to ensure that possible national support measures to tackle the outbreak of the Covid-19 virus can be put in place in a timely manner, in line with EU rules.»
Partner i Arntzen de Besche Espen I. Bakken sier han regner med at det vil komme mange flere slike pakker de nærmeste dagene. Fredag kunngjorde den norske regjeringen en rekke lignende tiltak, med en total kostnad for staten på 6,5 milliarder kroner.
Tiltakene inkludnerer blant annet
- Reduksjon i antall dager med lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering fra 15 til 2 dager
- Endring i skattereglene slik at bedrifter som går med underskudd, kan tilbakeføre underskuddet mot beskattet overskudd fra tidligere år.
- Endring i skattereglene slik at eiere av bedrifter som går med underskudd, skal kunne få utsettelse av betaling av formuesskatt.
- Midlertidig oppheving av flypassasjeravgiften for flyginger i perioden fra 1. januar 2020 til og med 31. oktober 2020.
- Midlertidig oppheving av samtlige lufthavnavgifter til og med 30. juni.
Pakken Danmark lanserte i går, gjaldt støtte til kulturlivet. Noen tilsvarende pakke lå ikke i det regjeringen la frem fredag.
– Tilsvarende og mer omfattende tiltak er ventet for bransjer som transport, reiseliv, kultur og idrett og industri. Vi følger utviklingen tett. Tilsvarende så vi under finanskrisen, hvor det først ble godkjent akutte redningspakker på løpende bånd, før det gikk over i restruktureringsfase hvor Europakommisjonen strammet inn på kravet til hva som ble ansett å være nødvendig støtte, sier Bakken, som er fagleder for europarett og statsstøtte i Arntzen de Besche. Tidligere har han jobbet blant annet i ESA.
– Etter hvert vil det komme større pakker for industribedrifter, men i utgangspunktet er det de virksomhetene som staten har stengt som står først i rekken, sier Bakken.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
