Antall sivile saker for norske domstoler faller. I fjor kom det inn 14.564 sivile søksmål for tingrettene, og 1921 anker over dom til lagmannsrettene. Dette fremkommer av styrepapirene fra styremøtet som Domstoladministrasjonen holdt mandag.

Sammenligner man med tilsvarende tall i årsmeldingen fra 2016, innebærer dette en nedgang over to år på drøyt 11 prosent i tingrettene, og nesten 10 prosent i lagmannsrettene.

Nedgangen var større fra 2016 til 2017 enn fra 2017 til 2018, men tendensen er tydelig.

Innkomne sivile saker

År Tingretten Lagmannsretten
2016 16384 2128
2017 15536 1977
2018 14564 1921

 

stat lag
Lagmannsrettene. Kilde: Domstoladministrasjonen

Annonse

Vi søker ein jurist med interesse for forvaltingsrett og personvern

Færre og større

Styrepapirene viser også at antall straffesaker fortsetter å falle. Dette har vært antatt å ha en sammenheng med overgangsproblemer i politireformen, men tallene viser at det kan være flere momenter som ligger bak, forteller domstolsdirektør Sven Marius Urke.

– Det var en oppadgående tendens i mange år, men så snudde det nedover. I straffesaker tror vi det har mye med politireformen å gjøre. Der ser vi nå at tallet igjen stiger i Oslo, etter at noen problemer kanskje er løst. Men det er uansett en generell tendens til færre saker. Samtidig rapporterer domstolene at de sakene som blir igjen, er mer alvorlige, og ofte mer ressurskrevende. Politiet ser ut til å prioritere færre og tyngre saker, og dette er en teori vi må følge med på.

– Men nedgangen i sivile saker da?

– Når det gjelder sivile saker har vi ikke noen lignende forklaring, så det blir ren spekulasjon. En teori kan jo være at det blir stadig flere nemnder, og kanskje nye konflikter er mer knyttet opp mot disse, sier Urke.

Leverer mindre

I takt med at antall innkomne saker er gått ned, er også antall behandlede saker gått ned omtrent tilsvarende. Dermed er det liten bevegelse i restansene, og saksbehandlingstiden holder seg relativt stabil.

I lagmannsretten synker saksbehandlingstiden noe i snitt, selv om den stiger i Borgarting lagmannsrett. Her er til gjengjeld berammingshorisonten redusert drastisk det siste året, fra 18 til 12 måneder, ifølge styrepapirene.

I tingrettene går saksbehandlingstiden noe opp i sivile saker, og litt ned i straffesaker.

– Hvorfor behandler domstolene færre saker enn i fjor? Jobber de mindre, eller er sakene større?

– Det er litt vanskelig å si, vi ser at når man får mindre å gjøre, så går produksjonen ned. Jeg tror det kanskje er litt menneskelig psykologi også, når man får det mindre travelt så jobber man ikke like fort. Men det er veldig stor usikkerhet knyttet til årsaksforholdene her.

– Det er fra tidligere kjent at dommere ved flere domstoler i snitt jobber 125 prosent stilling. Har dette endret seg?

– Den normale antall arbeidstimer for dømmende årsverk ligger rundt 45 timer i uken, slik det har gjort en stund. Jeg tenker at det er omtrent det nivået vi må forvente av en embetsdommer, med stor frihet og gode muligheter for avspasering i rettsferien, sier Urke.