Selv om gutten ikke får fullt fradrag for tvangsplasseringen, mener Høyesterett at oppholdet i institusjon skal telle i formildende retning ved straffutmålingen. Gutten ender dermed opp med å få godskrevet drøyt halvparten av tiden i institusjon.
Bakgrunnen var at gutten gjennomførte flere grove ran mot andre mindreårige, blant annet med kniv mot ett av ofrenes hals. Da den da 16 år gamle gutten så ble siktet for drapsforsøk, ble han begjært fengslet. Oslo tingrett samtykket til varetekt, men Borgarting løslot. Lagmannsretten la til grunn at varetektsfengsling ville være et uforholdsmessig tiltak i lys av guttens alder, og den konkrete faren for bevisforspillelse.
Akuttvedtak
Samme dag som han ble løslatt av Borgarting, fattet barnevernet akuttvedtak om tvangsplassering. I vedtaket ble det vist til siktelsen om medvirkning til drapsforsøk, og at han ikke ville bli varetektsfengslet. Vedtaket ble gjort med hjemmel i en bestemmelse som åpner for tvangsplassering om barnet har vist «alvorlige atferdsvansker […] på annen måte» enn ved kriminalitet eller rusmidler.
I begrunnelsen ble det pekt på at gutten over tid hadde vist alvorlige atferdsvansker, både i skolesammenheng og på fritiden. Tvangsplasseringen ble senere forlenget, og gutten tilbragte totalt sju og en halv måned i institusjon.
Gutten ble i lagmannsretten dømt til 420 timer samfunnsstraff, subsidiært ett år og åtte måneder fengsel, for de to ranene. Høyesterett har sluppet inn anken over straffutmålingen, fordi guttens forsvarer, Øystein Storrvik, har anført at hele perioden på institusjon burde komme til fradrag. Storrvik fremholdt overfor Høyesterett at vedtaket viser at plasseringen var begrunnet i de straffbare forholdene som det utmåles straff for.
Formildende
Høyesterett er ikke enig. Førstvoterende Kine Steinsvik påpeker at gutten kunne vært tvangsplassert på grunnlag av en hjemmel om «kriminelle forhold», men at han rent faktisk var tvangsplassert på grunnlag av atferdsvansker «på annen måte». Steinsvik skriver:
«Etter mitt syn har tvangsplasseringen av A ikke skjedd i anledning av saken det nå skal utmåles straff i, slik dette vilkåret må forstås i lys av forarbeidene. Jeg viser til gjennomgangen av bakgrunnen for akuttvedtaket og til den nærmere begrunnelsen for fylkesnemndas vedtak. Riktignok inngår de straffbare forholdene i vår sak i det faktiske grunnlaget for tvangsplasseringen, men vedtaket har en langt bredere og mer sammensatt begrunnelse, der As samlede atferdsproblemer og behovet for å beskytte gutten mot ytterligere skadevirkninger står sentralt. Tiltaket ble også direkte utløst av siktelsen for drapsforsøk, som ikke er en del av saken her.»
Høyesterett mener videre at tvangsplasseringen likevel må tillegges vekt i formildende retning ved den endelige utmålingen av straffen. Steinsvik skriver:
«Jeg har tidligere kommet til at utgangspunktet for straffen her er fengsel i ett år og fire måneder. Oppholdet i barnevernsinstitusjon må i tillegg etter mitt syn føre til et skjønnsmessig fradrag i straffen på fire måneder.»
Gutten er for øvrig, etter at denne saken ble sluppet inn til Høyesterett, dømt til ett års fengsel for grov kroppsskade i Oslo tingrett. Han er nå 18 år.
Les dommen fra Høyesterett her
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)