Miljøkriminalitet i form av inngrep i kulturminner er ikke ukjent materie fra rettspraksis, men Eidsivating lagmannsrett har ikke klart å finne noen avgjørelser som gjelder inngrep i gravrøyser.

Frem til nå, i hvert fall. Selskapet Etna Nett AS, som har monopol på å drifte strømnettet i Snertingdal i Gjøvik kommune, hadde nemlig ikke guarden oppe da det i 2019 skulle vedlikeholde strømnettet ved å bytte ut en stolpe. Stolpen var plassert ut en gang på 50- eller 60-tallet, og delvis oppå det som senere ble avmerket som en gravrøys fra jernalderen.

Ettersom det allerede sto en stolpe på stedet, sjekket selskapet ikke kulturminnekartet før de satte gravemaskinen i gang. Selskapet erkjent straffskyld ved uaktsomhet, men syntes påtalemyndighetens påstand om 200.000 kroner i bot var for høyt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Straffskjerping for miljøkrim

Tingretten landet på 30.000 kroner, men lagmannsretten mener bøter av en slik størrelse ikke vil være tilstrekkelig avskrekkende for foretak som omsetter for flere millioner kroner. «Det kan også reises spørsmål ved om det har skjedd en ytterligere straffskjerping for miljøkriminalitet i de senere år, jf. Høyesteretts uttalelse i HR-2020-1353-A avsnitt 52», heter det i avgjørelsen.

Høyesterettsdommen det vises til gjaldt en kvinne som i fjor, i en mye omtalt sak, ble dømt til 45 dager ubetinget fengsel for å bygge tennisbane på strandsonehytta i Grimstad.

Etter fradrag for lang saksbehandlingstid, lander lagmannsretten på 100.000 kroner.

«Det er gjort gjeldende at boten bør være lav idet den reelt sett vil bli belastet kundene i form av økt nettleie. Lagmannsretten er ikke enig i dette. Økte utgifter for et selskap vil ofte gå utover kundene i form av høyere priser, eventuelt en reduksjon i kvaliteten på tjenesten som leveres. (...) Det nevnes i den sammenheng at også offentlige organer kan bli ilagt høye foretaksstraffer, selv om det indirekte vil gå utover innbyggerne», heter det i dommen.