Fingering av forsett for utilregnelige opp i Høyesterett

Mannen som denne uken fikk sin sak sluppet inn til behandling i Høyesterett, benekter ikke at han sommeren 2022 knivstakk fornærmede i overkroppen. Sammenstøtet skjedde i forbindelse med at han skulle kjøpe hasj av fornærmede, som døde av skadene.

De sakkyndige har konkludert med at tiltaltes kognitive evner er på tidlig barneskolenivå, og at han ikke er strafferettslig tilregnelig. Straffesaken gjelder derfor overføring til tvungen omsorg. Stridstemaet er imidlertid hvilket straffebud som skal være grunnlag for den tvungne omsorgen. Alternativene er kroppsskade med døden til følge, eller drap.

Vil ikke være drapsdømt

Tingretten la til grunn at tiltalte hadde så lave kognitive evner, at det ikke er bevist at han forsto at knivstikket kunne være dødelig. Spørsmålet er derfor om man kan fingere et forsett for dødsfølgen. Tiltalte ønsker ikke å anses som drapsdømt, og anfører at han kun skal dømmes for skade med døden til følge. Lovanvendelsen er derfor anket.

Hjemmelen for å fingere forsett er straffeloven § 62, som åpner for at tvungent psykisk helsevern kan idømmes også når utilregnelighetstilstanden har medført at lovbryteren «var i en tilstand som ikke er forenlig med å ha forsett».

Hvorvidt dette åpner for å fingere forsett med hensyn til dødsfølge, har aldri vært drøftet verken i teori eller praksis, skriver Agder lagmannsrett, som deler seg i et flertall og et mindretall.

Gjentagelsesfaren

Flertallet mener vurderingstemaet må være hvordan den utilregnelige lovbryteren i tilregnelig tilstand ville vurdert situasjonen i en ellers identisk kontekst. Flertallet legger deretter, som tingretten, til grunn at en kognitivt normalt utrustet person ville blitt vurdert til å ha drapsforsett i samme situasjon.

Flertallet mener også at det har betydning hvilket straffebud som legges til grunn, av hensyn til spørsmålet om gjentagelsesfare, når det en gang i fremtiden skal vurderes løslatelse.

Mindretallet, derimot kan ikke se at det vil ha stor betydning hvilken av de to straffebudene som danner grunnlag for dommen, og skriver:

«For mindretallet fremstår det anstrengt å skulle fingere forsett for dødsfølgen i en sak som det foreliggende, når A med viten og vilje knivstakk fornærmede, men uten å forstå at knivstikket mest sannsynlig ville medføre døden. Dette gjelder selv om det er hans begrensede kognitive evner som er grunnen til at han ikke forsto at knivstikket mest sannsynlig var dødelig.

(...)

Det fremstår etter mindretallets syn heller ikke å være i tråd med grunnleggende rettssikkerhetshensyn å fingere forsett i foreliggende tilfelle. Det fremstår videre å være i strid med prinsippet om at enhver skal bedømmes ut fra sine subjektive forutsetninger. Det kan fremstå som om A blir bedømt strengere enn en person som er tilregnelig, men som likevel ikke ville hatt tilstrekkelige personlige forutsetninger for å ha forsett for dødsfølgen i tilsvarende situasjon.»

– Unntaksregel

Forsvarer i saken er Kristina Davidsen fra Elden. Hun fremhever at lagmannsretten har fingert forsettet, til tross for at også den mildere bestemmelsen om kroppsskade kunne dannet grunnlag for særreaksjonen tvungen omsorg.

– Forarbeidene til § 62 fjerde ledd tilsier at bestemmelsen er en unntaksregel, som kun kommer til anvendelse der det er nødvendig å fingere skyld for å kunne idømme særreaksjon. Det vil si at regelen kun kommer til anvendelse når det er nødvendig av hensyn til samfunnsvernet og alternativet uten fingering er at vedkommende går fri. Lagmannsrettens mindretall har korrekt lagt dette til grunn, sier Davidsen.

Lagmannsrettens dom finner du her.