Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått at nemndmøter kan avholdes digitalt på permanent basis i Utlendingsnemnda (UNE). Dette vil være ressursbesparende og representerer dessuten en «modernisering av arbeidsformer», heter det i høringsforslaget. Men på hvem sin bekostning? Jussbuss er redd dette vil gå hardt utover klagerens rettssikkerhet, og er svært kritiske til lovforslaget.

Forslaget innebærer at nemndleder alene kan beslutte at saken skal behandles i fjernmøte dersom dette er hensiktsmessig og ubetenkelig av hensyn til klageren. Nemndleder beslutter videre, fortsatt uten innspill fra andre, om klageren skal gis anledning til å møte fysisk eller via video- eller lydlink. Mye makt ligger derfor hos nemndlederen. Klager har imidlertid ingen mulighet til å imøtegå nemndleders begrunnelse for avgjørelsesform, idet beslutningen ikke kan påklages. Vi frykter derfor at sikkerhetsventilen som ligger i formuleringen «ubetenkelig» er illusorisk.

Departementet påpeker videre at UNEs erfaringer med fjernmøter under pandemien gjennomgående har vært gode. Ordningen har vært ressursbesparende, og UNE har spart «utgifter til reise og opphold for deltakere som bor i andre landsdeler». Tall fra UNE viser imidlertid at kun 199 av 5285 saker ble behandlet i nemndmøte med personlig fremmøte i 2020, altså omslag 4 prosent (UNEs årsrapport for 2020, s. 10 og 11). Når så få gis personlig fremmøte, er det derfor vanskelig å se for seg de helt store økonomiske besparelsene her. Når man først gjennom nåløyet og gis anledning til personlig fremmøte for nemnda, er det viktig at klageren får møte fysisk.

Jussbuss mener videre det er kritikkverdig at det menneskelige aspektet i liten grad berøres i høringsnotatet. I USA har digitale rettsmøter i utlendingssaker vært benyttet siden tidlig 1990-tallet. I et høringsnotat ville det derfor vært naturlig å drøfte deres erfaringer med digitale rettsmøter. Studiene viser at digitale rettsmøter har hatt en negativ innvirkning på vurderingen av - og utfallet i - den konkrete sak.

I en studie gjort av Brennan Center for Justice påpekes blant annet hvordan det er vanskelig å foreta gode troverdighetsvurderinger over videokonferanse (Alicia Bannon & Janna Adelstein, The Impact of Video Proceedings and Access to Justice in Court, Brennan Center for Justice 10. september 2020, s. 6 og 7). Varierende kvalitet på teknologisk utstyr og redusert mulighet til å observere kroppsspråk er viktige faktorer. Foruten de begrensningene som ligger i teknologien, fremheves også rent psykologiske faktorer.

Dersom departementet virkelig ønsker at klagerens rettssikkerhet skal stå i sentrum, bør disse erfaringene tas på alvor og forslaget skrotes.