Fredag avga Beredskapshjemmelutvalget sin innstilling. Utvalget ble bedt om å utrede om regjeringen også utenom tilfeller der «riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare», bør ha muligheten til å gi bestemmelser av «lovgivningsmessig karakter».
Spesielt ble utvalget bedt om å vurdere anmodningen som kom fra Stortinget våren 2016, der det het:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven og grannelova.»
Ikke nok
Bakgrunnen var den store tilstrømmingen av asylsøkere høsten 2015. I utredningen konkluderer imidlertid utvalget med at situasjonen i 2015 ikke var på et slikt nivå at den kan begrunne en slik unntakstilstand som hjemmelen vil gi rom for. Utvalget skriver:
«Når det gjelder asylsituasjonen i 2015, er det imidlertid utvalgets oppfatning at denne hendelsen ikke kan begrunne en slik fullmakt. Utvalgets inntrykk er at håndteringsutfordringene høsten 2015 i første rekke skyldtes ulik situasjonsforståelse hos de ulike aktørene, mangelfull dialog mellom aktørene, mangelfull koordinering av krisehåndteringen på sentralt hold, og mangelfull forståelse sentralt for behovet for tilførsel av ekstra ressurser til kommunale myndigheter og politidistriktet. Det er utvalgets oppfatning at situasjonen samlet sett kunne vært håndtert raskere og mer effektivt, og at det i liten grad er grunnlag for å karakterisere asylsituasjonen som en så alvorlig hendelse at det påkaller en sektorovergripende fullmaktshjemmel.»
Utvalget mener imidlertid at det i enkelte situasjoner vil kunne være grunnlag for en slik hjemmel, og peker på ekstraordinære kriser knyttet til forgiftet drikkevann, dødelige sykdommer som spres raskt i befolkningen, masseevakueringer som følge av naturkatastrofer, atomulykker, eller flere sammenfallende katastrofer som skaper spesielt kritiske forhold.
Kun 10 dager
For disse tilfellene foreslår utvalget at regjeringen skal kunne ha midlertidig lovgivende myndighet. Utvalget mener imidlertid at
- vedtaket om å iverksette hjemmelen må treffes av Kongen i statsråd, for å holde alle statsråder konstitusjonelt ansvarlig
- forskriften må bringes til Stortinget innen 10 dager
- Stortinget skal når som helst kunne oppheve regjeringens beslutning med kun én tredel av stemmene, for å beskytte mot misbruk fra en flertallsregjering.
– Utvalget har foretatt en bred og grundig vurdering av fordelene og ulempene ved å innføre en slik generell fullmaktshjemmel. Jeg ser fram til å sette meg inn i utvalgets utredning og til den videre oppfølgningen her i departementet, sier Ingvil Smines Tybring-Gjedde i pressemeldingen som gikk ut fredag.
I sammendraget beskriver utvalget krisefullmaktsloven som en konkretisering av nødrettsalternativet.
Utvalget har bestått av:
- Professor ved UiO Benedikte Moltumyr Høgberg (leder)
- Tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs
- Seniorrådgiver Gunnbjørg Kindem fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
- Plandirektør Per Elvestad fra Fylkesmannen i Troms
- Rådmann Nina Bordi Øvergaard fra Sør-Varanger kommune
.jpg.jpeg?quality=85)
.JPG.jpeg?quality=85)
