Høsten 2017 gjorde boligeieren avtale med en entreprenør om omfattende rehabilitering av boligen på Lysaker i Bærum. Etter en befaring ga prosjektlederen et «estimat» på 1,16 millioner kroner, der det var tatt med fire «opsjoner», angitt med pris.

Etterhvert som prosjektet skred fremover, ballet regningene raskt på seg. Trekvart år senere hadde entreprenøren fakturert totalt 6,2 millioner kroner, fremkommer det av dommen Borgarting lagmannsrett avsa før jul i fjor. Striden står nå om hvor mye av dette kvinnen skal betale. Etter å ha betalt 2,7 millioner sa hun nemlig stopp, mens entreprenøren krever ytterligere 3,6 millioner.

I Asker og Bærum tingretten fikk kvinnen fullt medhold. Tingretten dømte endog entreprenøren til å tilbakebetale over en million kroner. Begrunnelsen var at entreprenøren, etter tingrettens syn, ikke hadde presentert huseieren med en «kontrollerbar regning», slik det kreves etter bustadoppføringslova § 48.

– Stor betydning for forbrukere

Borgarting lagmannsrett kom deretter, under dissens, til at kvinnen skulle betale rundt en halv million ut over det som alt var betalt. I mars besluttet Høyesteretts ankeutvalg å henvise anken hennes til behandling, og sist uke fikk Forbrukerrådet tillatelse til å gå inn som partshjelp.

Det sentrale spørsmålet er nå hvordan begrepet «kontrollerbar regning» skal tolkes. Juridisk direktør Tone Molvær Berset i Forbrukerrådet mener dette er et saksområde som er preget av en tydelig asymmetri i kunnskaps- og ressursnivå mellom partene.

– Kontraktene har ofte stor betydning for forbrukers privatøkonomi, og forbrukerhensyn er sentralt ved reguleringen av slike kontrakter. Denne sakens rettslige spørsmål er hva som ligger i vilkåret om at regningen fra entreprenøren skal kunne kontrolleres av forbrukeren. Forbrukerrådets hovedanførsel er at «rekning som kan kontrollerast» i bustadoppføringslova § 48 innebærer at forbrukeren, ut fra den fremlagte regningen med tilhørende underlagsdokumentasjon, skal være i stand til å vurdere hva som er riktig vederlag ut fra den avtalte vederlagsmodell, sier Berset.

Hun mener transparens ved faktureringen er viktig for å skape tillit mellom partene.

– Forbrukerrådet mener at loven gir forbrukeren rett til å kreve en kontrollerbar regning fra entreprenøren. Dersom slik regning ikke gis, kan forbrukeren motsette seg å betale, sier Berset.

– Hun mistet kontrollen

Entreprenøren, derimot, anførte i lagmannsretten at loven ikke kan åpne for at forbrukeren kan skjule seg bak kravet om kontrollerbar regning der forbrukeren «åpenbart måtte forstå at det tilkom tilleggsvederlag». I lagmannsrettens referat fra anførselen, heter det blant annet:

«A synes vederlaget er for høyt, men det skyldes egentlig at hun har mistet kontrollen på økonomien i prosjektet. Hun har selv innrømmet at prosjektet var dårlig styrt og at hun hadde vært naiv når det gjaldt innhenting av tilbud. Hadde hun bedt om pris på en bedre spesifisert løsning og styrt prosjektet bedre, ville mye av uenigheten med B ha vært unngått. Som byggherre har hun verken styrt prosjektet eller koordinert de ulike fagene som arbeidet i huset.»

Saken skal behandles i i Høyesterett 13. og 14. september. Lagmannsrettens dom finner du her.